Ivrer for flere jenter i pukken

Berit Bårdstu begynte som banemontør for 35 år siden, men savner fremdeles kvinner «i pukken». Nå er hun faggruppeleder og ivrer for å rekruttere flere jenter til banemontørfaget.

– Når politiet har fått flere jenter til å interessere seg for deres fag, skal vi også klare det, sier alltid smilende Berit Bårdstu. Vi møter henne ved et sidespor på Alvdal stasjon sammen med dagens fagprøvekandidat Aleksander Søberg Bøhn (22). I løpet av fire dager avlegger han fagprøve som banemontør. Berit applauderer. Det er behov for mange hendige praktikere de nærmeste årene. Men faggruppelederen speider spesielt etter flere jenter. Bårdstu tok permisjon fra Jernbaneverket for å gå på yrkesfaglærerutdanning i Bygg og anleggsteknikk ved NTNU/HIST i 2007-2010. Fem år senere tok hun en mastergrad på Norges Teknisk Naturvitenskapelig Universitet (NTNU) i Trondheim og ble lektor i yrkesdidaktikk. Masteroppgaven handlet nettopp om jenter i utradisjonelle yrker på videregående skole.

Når politiet har fått flere jenter til å interessere seg for deres fag, skal vi også klare det.

Berit Bårdstu, faggruppeleder

100 meter spor. Denne dagen følger hun Aleksander under den praktiske oppgaven med å rive og bygge et 100 meter langt sidespor på Alvdal stasjon. Aleksander disponerer et arbeidslag på fem garvede fagarbeidere, en gravemaskinfører, en lastebilfører og en lærling. Det er bare tida og veien. Oppgaven skal løses i løpet av fire normale arbeidsdager, der to er praktisk utførende. Aleksander tar seg tid til en kort prat med Berit. Han synes oppgaven han har fått er kurant og relevant. Den ny-tiltrådte faggruppelederen og ansvarlig for kompetansen til fagarbeiderne, go’blunker til fagprøvekandidaten som er topp motivert for å videreføre banemontørfaget på Røros- og Solørbanen. Aleksander har en drøm om å bli lokfører når han har fått mer erfaring som banemontør.

En kvinne blant 44 menn. – Hvorfor er interessen for banemontørfaget nærmest fraværende blant jenter? – Her har likestillingen stått stille i 35 år! konstaterer Berit Bårdstu. – På Rørosbanen har vi rett nok Cecilie Øvergård som er robelfører. Hun er eneste jente blant 44 fagarbeidere i banesjefens beredskapsstyrke på linjen Røros- og Solørbanen. Faggruppelederen vil derfor jobbe aktivt for å få til mer likestilt rekruttering i en bransje hvor hun selv har gått alle gradene – fra baneaspirant og reparatør (i dag banemontør) til oppsynsmann. Berit var i en periode fagforeningsleder i Banepersonalets Forening i Trondheim, før hun gikk tilbake som sportekniker i Jernbaneverket og jobb med fornyelse og utskifting av utslitte sporveksler i Region Nord. I fire år har hun jobbet i 40 prosent stilling ved Skjetlein videregående skole. I august stod nye utfordringer for tur da hun begynte hos banesjef Stig Moen på Røros med ansvar for kompetanse blant fagarbeiderne på strekningen Støren – Hanestad. Allsidig jernbaneerfaring og yrkesopplæring kommer nå til nytte, smiler Berit.

Når halvparten av fagarbeiderne våre går av med pensjon innen fem år, forsvinner også mye nøkkelkompetanse ut døra.

Berit Bårdstu, faggruppeleder

Rasjonalisering. Berit Bårdstu startet yrkeslivet i den mannspregede isolasjonsprodusenten Rockwool i Trondheim, før hun i 1982 søkte lykken i et like mannsdominert miljø i NSB Bane. I hele perioden hun har jobbet på jernbanen, har det vært kontinuerlig rasjonalisering, mekanisering/digitalisering og omorganisering. Etter delingen NSB /Jernbaneverket i 1996 og jernbanereformen med konkurranseutsetting av togtrafikk på sporet og konkurranseutsetting av vedlikehold, har refrenget vært nedbemanning. – Når halvparten av fagarbeiderne våre går av med pensjon innen fem år, forsvinner også mye nøkkelkompetanse ut døra. Med færre lærlinger kan det bli utfordrende å få tak i fagfolk med nødvendig lokalkunnskap og erfaring for å løse akutt feilretting, advarer Berit Bårdstu.

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding!

Vi leser alle henvendelser, men kan dessverre ikke svare deg.