16.03.17

Konkurransemannen

Konkurransemannen

En tidligere griserøkter og gatesanger har fått ansvaret for konkurransen om persontogtrafikken. Kan dette gå bra, da?

Jeg har i hvert fall den mest interessante jobben i norsk jernbane, sier Dagfinn Berge, Jernbanedirektoratets direktør for persontrafikkavtaler, med gutteaktig entusiasme.

Posten, søpla, bestemor og nå NSB: Innimellom kan det synes som om hele det offentlige Norge skal ut på anbud. Men Berge er overbevist om at konkurranse gjennomført på fornuftig vis, kan gi positive effekter.

– Konkurranse er ikke noe mål i seg selv. Men når vi bare har én leverandør, vet vi aldri om vi betaler riktig pris for tjenestene. Nå kan vi sammenligne og se hvilken operatør som gir mest valuta for pengene. Resultatet blir et minst like bra, sannsynligvis bedre, togtilbud for kundene, bebuder han.

Konkurranse er ikke noe mål i seg selv. Men når vi bare har én leverandør, vet vi aldri om vi betaler riktig pris for tjenestene.

Første konkurranse, om Sørlandsbanen, er allerede utlyst. Åtte selskaper har hittil blitt prekvalifisert til å delta. At Flytoget er blant dem som vil fravriste NSB strekningen, er ingen hemmelighet. Hvem de andre er, vil ikke Berge ut med. Han nøyer seg med å si at de kommer fra flere land, er meget seriøse og på hugget.

Slakt? For NSB-ansatte som nå skjelver av bekymring for framtiden, er det neppe stressdempende å vite at Berge som ung mann var griserøkter på en gård i Askim. Der gjorde han rent i fjøset, bisto ved fødsler og ikke minst: Han sendte nådeløst purker og råner til slakteriet.

Men han avviser at det er en relevant parallell mellom den erfaringen og den pågående kampen om livets rett på norske skinner.

– Jeg skjønner godt at mange innen jernbanen
synes konkurransen er skummel. Men vi har snakket med alle de prekvalifiserte selskapene, og samtlige vektlegger verdien av å ha en tilfreds arbeidsstyrke. De har sagt at de ikke vil konkurrere på lønnsvilkår og pensjonsrettigheter.

– Det er vel fattig trøst for dem som risikerer jobben hvis noen andre overtar togtrafikken?

– De som i dag har sitt hovedvirke på Sørlandsbanen, vil automatisk  få tilbud om å jobbe for operatøren som vinner konkurransen. Det er ingenting som tyder på at det vil bli færre arbeidsplasser framover, beroliger Berge.

dagfinn_bergeLoslitt! Griserøkterens drøm om et liv som bonde brast da Berge og kona innså at den ble vrien å realisere uten egen gård. Da fant han ut at det var smart å skaffe seg en utdannelse. Den tok han på Krigsskolen, der han spesialiserte seg på transport og irriterte seg grønn som uniformen over hvor loslitt jernbanen i Norge var.

– Her må det finnes masse rom for forbedringer, tenkte han. Så da NSB lyste ut jobben som prosjektleder for Jærbanen, hoppet han like godt av karrieren i Forsvaret.

– Vi laget et helt nytt lokaltogopplegg. Fikk nyoppussede togsett, rustet opp stasjonene og fikk systemet til å fungere, forteller han.

Det ble lagt merke til. Berge ble hentet inn som sjef for all togtransporten til OL på Lillehammer i 1994. Ingen snau oppgave for en 34-åring.

«I det internasjonale jernbanemiljøet er det to store begivenheter i år; åpningen av togtunnelen under den engelske kanal og NSBs persontransport til og fra OL på Lillehammer», skrev Aftenposten i et portrettintervu med Berge.

Men også den oppgaven klarte han med bravur. 99,9 prosent av togene var i rute. Siden bygget han opp driftsavdelingen i Flytoget og fikk ytterligere en stjerne i boka.

Dylantolkeren. Men Dagfinn Berge har alltid vært en mann med næringsvett. Det demonstrerte han allerede sommeren 1979, da han og kjæresten haiket Sør-Norge rundt. Turen finansierte han som gatesanger. Med gitar og munnspill framførte han låtene til Bob Dylan, Beatles og James Taylor, og skremte øyensynlig ikke vekk publikum: Geskjeften gikk så bra at han underveis fikk råd til å kjøpe forlovelsesringer.

– Rekorden var 380 kroner på én time i Stavanger, forteller han.

– Men du var kanskje ikke så konkurranseutsatt?

– Hehe, nei vi var ikke så mange om beinet. Det var meg og Frelsesarmeen.

Så da Flytoget var på skinner, bestemte han seg for å prøve seg på egenhånd. Han etablerte konsulentfirma og fikk kjapt nok å gjøre. Blant annet la han om hele ruteopplegget til Oslo-trikken, og hadde en sentral rolle da Gjøvikbanen ble konkurranseutsatt. Da han og kona Anne solgte firmaet i 2013, hadde det 20 ansatte.

Vi skal ha klare, objektive kriterier. Den som vinner, skal være den beste.

Men penger er ikke alt, og muligheten til å jobbe med jernbanereformen som fagdirektør i Samferdselsdepartementet, kunne han ikke la gå fra seg.

– Det viktigste er å gjøre noe som virkelig oppleves som meningsfylt, sier han. Da Jernbanedirektoratet ble opprettet, søkte han seg videre dit for å drive konkurranseutsettingen i mål.

Baku. Som konsulent hadde Berge en klient som hadde vært stasjonert i Aserbajdsjan. Der måtte alle statsansatte ha TV på kontoret. Når som helst kunne presidenten tale til folket, og hvis han sa at nå skal det bygges motorvei rundt Baku, gjaldt det å være i gang dagen etter. Alternativet var sparken.

I Norge er prosessene heldigvis mer omstendelige.

– Av og til kunne man ønsket seg litt større fart her også, men vår grundighet er nok å foretrekke, ler han.

– Blant annet har vi sett grundig på hva som har skjedd i andre land som har konkurranseutsatt togtrafikken, for å lære både av det de har gjort riktig og det de har gjort galt, legger han til.

I evalueringen av beilerne om Sørlandsbanen vil ingenting overlates til tilfeldighetene. I Jernbane-direktoratet etablerer Berge to team, som skal vurdere henholdsvis økonomi og kvalitet på tilbudene. Mellom dem blir det tette skott, helt til de setter seg sammen og sammenligner resultatene.

– Vi skal ha klare, objektive kriterier. Den som vinner, skal være den beste. En ryddig, gjennomsiktig prosess er garantien mot problemer i etterkant, sier han.

Rett mann. At Berge er rett mann på rett plass er ikke sjefen hans i tvil om.

– Vi er veldig glade for at vi fikk ham til å ta denne jobben. Dagfinn har unik kompetanse og nyter stor tillit i alle leire. Dessuten har han så behagelig vesen. Rolig, lyttende og åpen for innspill, men samtidig flink til å ta beslutninger. Om han ikke er den som vet mest om tog i Norge, tilhører han i hvert fall den aller ypperste eliten, skryter jernbane-direktør Elisabeth Enger.

At Berge kan mye om jernbanen i Norge får vi demonstrert da vi tar følge med ham på kveldstoget fra Kristiansand til Stavanger. Selv om det er bekmørkt utenfor tegner og forteller han engasjert om alt vi passerer: –Drangsdalen! Her er det rasfarlig, men spektakulært. Ogna! Her er vi helt i plan med havet.

Togpendler er han også. Den daglige jobbreisen går tur-retur Sørumsand-Oslo. Men noen egentlig tognerd vil han ikke karakterisere seg som.

– Det er ikke sånn at jeg setter meg med
Märklin-modellbanen på bordet når jeg kommer hjem, nei.

Da tar han heller fram gitaren og munnspillet. Fortsatt står Dylan på repertoaret. Men skal vi håpe at favorittlåtene ikke er hentet fra albumet «Slow Train Coming»?

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn