Forsiden Alle artikler Infrastruktur Persontrafikk Ny organisering Gods Teknologi Om Jernbanemagasinet Abonnement og arkiv Personvern
Jernbanemagasinets nyhetsbrev

Få våre nyheter på e-post.

Meld deg på

Hva leter du etter?

– Jeg har funnet drømmeyrket!
Persontrafikk

– Jeg har funnet drømmeyrket!


– Mange av vennene mine er misunnelig fordi jeg virkelig har funnet noe jeg brenner for, sier lokførerkandidat Sara Straume (26). Hun håper å få lov til å kjøre tog med topphastighet på 240 km/t …


 

– Jeg synes tog er pent å se på og ikke minst tøft! Drømmeferiene i oppveksten foregikk med tog fordi jeg ønsket det, smiler Sara lurt og forteller om bestefaren som var veldig glad i jernbanen: – Han var advokat, som min far. Derfor var det ikke unaturlig for meg å begynne på førsteavdeling jus i Oslo. Ved siden av studiene kjørte jeg T-banetog, og det var både moro og spennende.

– Min mor forsto før meg at jeg neppe kom til å fullføre juridikum, forteller Sara, som etter hvert bestemte seg for å søke lokførerlinja. I mai 2016 kom hun inn etter at 600 søkere hadde konkurrert om 50 plasser.  Relativt gode karakterer i fysikk, matematikk og norsk fra videregående kom godt med.

Førstevalget. I år er det færre av lokførerkandidatene som har sikret seg jobb enn tidligere. Togselskapene avventer utfallet av jernbanereformen med forestående konkurranse og har innført ansettelsesstopp. Men Sara vet at en stor gruppe lokførere nærmer seg pensjonsalder. Hun er ikke bekymret for fremtiden.

– Da jeg begynte på jernbaneskolen, hadde jeg oppfatninger om hvor jeg helst ville jobbe. Flytoget var ikke førstevalget fordi jeg ønsket å se mer enn Gardermobanen. Men nå etter øvelseskjøringen vil jeg gjerne kjøre for Flytoget.  Allerede neste år kommer Flytogets nye tog med topphastighet 240 km/t. Det blir kult. Nye tog betyr mer variasjon både for lokførere og ombordpersonalet.

Med det nye signalsystemet ERTMS blir det mulig å øke hastigheten og korte inn rekkefølgen mellom togavgangene på de nye dobbeltsporstrekningene. Det er mye spennende på gang på jernbanen. Sara Straume, lokførerkandidat

Bransje i endring. – Med det nye signalsystemet ERTMS blir det mulig å øke hastigheten og korte inn rekkefølgen mellom togavgangene på de nye dobbeltsporstrekningene. Det er mye spennende på gang på jernbanen. Dette merker vi på Norsk Jernbaneskole, sier Sara. For ei som alltid vært opptatt av dupeditter, er denne arbeidsplassen midt i blinken.

– Jeg elsker turnusarbeid. Det gir større variasjon i jobben.

– Det stilles strenge helsekrav for å jobbe som lokfører? 

– Du må ha perfekt fargesyn, ha god hørsel og du kan ikke ha epilepsi. Blodtrykket må være normalt, og alle kandidater må igjennom et lengre intervju og en arbeidspsykologisk test, forklarer Sara.

Simulator-fellesskap. Vi møter lokførerkandidat Sara Straume under virkelighetsnær simulatortrening på Norsk Jernbaneskole sammen med toglederaspirant Annu Shah. Sara løfter av røret og får kontakt med togleder for å få klarsignal ut fra Oslo lufthavn mot Oslo. Like etter ruller vi ut i vinterkvelden over romeriksprærien i 200 km/t.

Annu følger Flytoget på tablået foran seg. Alt er klart for en problemfri tur mot Lillestrøm og Oslo S.

På eksamensdagen er Annu og Sara forberedt på at utfordringer vil stå i kø.

I RUTE: Etter to år som togekspeditør i Drammen kunne Annu Shah gå videre for toglederlinjen på Norsk Jernbaneskole. Til sommeren er hun klar for å søke jobb på en av åtte togledersentraler i Norge.

Jernbanefamilie. – For å kunne søke toglederlinjen, bør du ha to års praksis som trafikkstyrer, forklarer Annu Shah. Hun forlot studier i økonomi og administrasjon til fordel for trafikkstyring på jernbanen. Og Annu kommer fra en ekte jernbanefamilie:- Pappa begynte som lokfører i NSB i 2009. Det var han som introduserte meg for Jernbaneskolen, og jeg begynte å utdanne meg som trafikkstyrer samtidig som mamma begynte å jobbe som vertinne på Flytoget i 2013.

Et besøk på togledersentralen på Oslo S samme år ble avgjørende: – Der og da ble målet mitt å jobbe som togleder, smiler Annu.

Løse floker. – Jeg liker utfordringer. Toglederen må hele tiden ha et våkent blikk og sørge for at trafikken flyter. Spesielt der vi har flaskehalser rundt Oslo i rushperiodene morgen og kveld må togleder følge ekstra godt med. Vår jobb handler om at tog er i rute, at alt går som det skal, at det er plass til alle tog og at alle systemer bidrar til det.

– Jeg visste at det ville være en fordel å ha erfaring fra en travel, middels stor stasjon og var heldig som fikk jobbe på Drammen stasjon i to år.

Teori og praksis går hånd i hånd. Det er sentralt når man skal drilles i trafikkregler, tenke sikkerhet og følge rutiner for å avverge farlige situasjoner.

Ny teknologi. – Toglederen må evne å se situasjoner som kan føre til forsinkelser og være i stand til å løse en floke. Erfaring i mindre skala hjelper godt før du går inn i det store trafikkbildet i Oslo hvor konsekvensene av feil i sporet eller på et tog raskt blir mye større, sier Annu.

– Vi står foran en teknologirevolusjon på jernbanen. Og på Jernbaneskolen øver allerede lokførere og togledere i simulator med den nye teknologien. All informasjon som togleder sender til lokfører, kommer inn på instrumentene ombord i toget, forklarer Annu, som skal gå opp til eksamen i mai – etter ni måneder på toglederlinjen. Nå gleder hun seg til hun er ferdig utdannet togleder.

Alltid behov. Hva har lokfører og togleder felles når de opererer i hver sin ende av togradioen?

– Fellesnevneren er at de må være strukturert og nøyaktig. Ha fokus og være observant uten å slurve. Hvis ikke, kan det gå forferdelig galt, minner de to studentene om.

Begge er overbevist om at de har valgt yrker de kan bli gamle i.

– Her er alle generasjoner. Arbeidsmiljøet er det aller beste, og det vil alltid være behov for togledere. Dette er et yrke vi ikke overlater til maskiner og roboter, sier Annu.

Sara istemmer: – Jeg rekker 40 år der foran i toget og gleder meg!