Forsiden Alle artikler Infrastruktur Persontrafikk Ny organisering Gods Teknologi Om Jernbanemagasinet Abonnement og arkiv Personvern
Jernbanemagasinets nyhetsbrev

Få våre nyheter på e-post.

Meld deg på

Hva leter du etter?

Infrastruktur

«Det største togløftet siden 1894»


320 milliarder kroner settes av til jernbane i Nasjonal transportplan for 2018-2029. – Dette er en historisk satsing på jernbane og kollektivtransport, sa statsminister Erna Solberg da hovedtrekkene i planen ble lagt fram på Oslo S.


Ny Oslotunnel, InterCity-utbygging på Østlandet inkludert Ringeriksbanen, ny bane mellom Arna og Stanghelle, sammenkobling av Vestfold- og Sørlandsbanen og elektrifisering av Trønderbanen. Dette var de prosjektene som ble trukket fram under den godt besøkte pressekonferansen på Flytogterminalen på Oslo S torsdag 2. mars.

Bygge landet. Statsministeren opplyste at stortingsmeldingen om kommende Nasjonal transportplan (NTP) vil bli lagt fram før påske.

– Fortsatt gjenstår en del arbeid, men hovedtrekkene og hovedrammene er på plass, forsikret hun. – Enigheten er basert på vårt felles mål om at vi skal bygge dette landet. Verdiene må skapes før de kan deles, og verdiskaping må stimuleres i hele Norge. Og da er samferdsel helt avgjørende. De fire partiene er blitt enige om en ramme for NTP på om lag tusen milliarder kroner over de neste 12 åra. Dette er historisk, det er et kjempesvært beløp. Det er likevel viktig for meg å si at det ikke bare er spørsmål om milliarder når det skal bygges samferdsel framover. Det er like sentralt hva vi prioriterer og at vi får brukt ressursene på en bedre måte, understreket hun.

Erna Solberg minnet om at en effektiv og sikker transport av varer og tjenester vil styrke konkurransekraften for næringslivet. Derfor har regjeringen løftet «de prosjektene som binder bo- og arbeids-regioner tettere sammen. For næringslivet betyr det at de får lettere tilgang på den arbeidskraften de trenger for å lage produkter i verdensklasse. Og for folk betyr de at de kan bo der familien trives best og samtidig pendle til den drømmejobben de har et annet sted.»

Solberg gjorde også et poeng av at Nasjonal transportplan skal bidra til å omstille Norge til et lavutslippssamfunn: – Derfor har vi en historisk satsing på jernbane og kollektivtransport. I tillegg har vi lagt til rette for en mer sikker og klimavennlig bilpark, sa hun.

Fakta

Dette skal skje på Østlandet

  • Dobbeltspor til Hamar, Fredrikstad og Tønsberg innen 2024
  • Byggestart på Ringeriksbanen i 2021/2022
  • Ny jernbanetunnel under Oslo mellom Oslo S og Lysaker
  • Vestfoldbanen og Sørlandsbanen kobles sammen via Porsgrunn

Reduserte reisetider og flere avganger:
Oslo S – Hamar kan få reisetid på under en time.
Oslo S – Fredrikstad kan få reisetid ned mot 50 minutter.
Oslo S – Hønefoss kan få reisetid på rett over en halv time.
Oslo S – Tønsberg kan få reisetid på rundt én time.
Oslo S – Porsgrunn kan få reisetid på rundt halvannen time.

Et helt nytt nivå. Finansminister Siv Jensen sa at de fire borgligere partiene har stått for et taktskifte i samferdselspolitikken: – Siden vi tok over, har bevilgningene økt med over 50 prosent. Nå vedlikeholder vi veier, jernbane og kystinstallasjoner over hele landet. Det gir punktligere tog, færre ulykker på veiene og tryggere navigering langs kysten.

Frp-lederen snakket mye om vei: – Vi har startet opp en rekke nye veiprosjekter, en firedobling av bevilgningene. Og mange nye prosjekter vil være klare for bygging framover. Vi har igangsatt helt nødvendige reformer for at vi skal kunne bygge mer vei raskere, bedre og billigere. Utbyggingsselskapet Nye Veier AS mener vi kan spare rundt 30 milliarder kroner fordi de organiserer seg annerledes; bygge mer helhetlig og tenke 200 kilometer av gangen i stedet for noen få kilometer. Og best av alt: Porteføljen ser ut til å kunne bli ferdig på 12 år i stedet for på 20 år. Det er lovende. Prosjektene blir større. Vi bygger ut raskere, og skattebetalerne sparer penger. Og nå trapper vi ytterligere opp. Vi skal bygge landet videre.

Etter å ha lovet utbygging av alle veistrekninger som binder Norge sammen – E6, E18, E39, E134 og E8 – erklærte hun: – Bilpartiet Frp er også blitt veldig glad i jernbane. Jernbane har et klart konkurransefortrinn når det gjelder å frakte mange mennesker raskt over mellomlange avstander og fremføre store mengder gods over lange avstander. Det må vi utnytte, og det gjør vi i denne transportplanen. Vi legger opp til en jernbanepakke som utgjør et helt nytt nivå i jernbanesatsingen i Norge.

Bilpartiet Frp er også blitt veldig glad i jernbane. Jernbane har et klart konkurransefortrinn når det gjelder å frakte mange mennesker raskt over mellomlange avstander og fremføre store mengder gods over lange avstander. Siv Jensen, Finansminister

Like stolte som i 1894. Venstre-leder Trine Skei Grande brukte store ord da hun skulle beskrive jernbanesatsingen: – Det Venstre har fått gjennomslag for med denne planen, er det største nasjonale togløftet i Stortinget siden Stortinget i 1894 vedtok samferdselshistoriens største prosjekt, nemlig Bergensbanen. Da hadde Venstre 62 representanter på Stortinget og rent flertall. I dag er vi ikke like store, men vi er akkurat like stolte.

Bergensbanen kostet den gangen et helt statsbudsjett, nemlig 52 millioner kroner. I den nye planen går 45 prosent av alle investeringsmidlene til jernbane, opplyste Skei Grande og betegnet nye NTP som tidenes grønneste og mest fremtidsrettede transportplan: – Jernbane skal være den viktigste og mest attraktive transportformen mellom våre byer, og vi er glade for en økt satsing både i økt kapasitet og gjennom nye strekninger. Vi skal redusere reisetid, oppnå høyere punktlighet, øke avgangsfrekvensene og etablere nye togtilbud.

Venstre-lederen la vekt på at dagens oslotunnel er en stor flaskehals og at ny en ny jernbanetunnel under Oslo vil være nøkkelen for å få til et nasjonalt løft: – En ny tunnel blir avgjørende for togtrafikken i det nettet som kommer til å stå ferdig i 2032. Med denne planen løfter vi blikket dramatisk når det gjelder å planlegge jernbane. For jernbane er ikke noe du skal planlegge i to fem- eller fireårsperioder. Når vi nå bygger jernbane til Halden, bygger vi ikke til Halden. Vi bygger til Europa. Og når vi nå bygger mellom byene, så har vi en langsiktig plan om hvordan jernbaneinfrastrukturen skal utvikles videre, resonnerte Trine skei Grande.

I nye områder. – For første gang etter krigen bygger vi i jernbane i helt nye områder, utdypet KrF-leder Knut Arild Hareide. Ringeriksbanen mellom Sandvika og Hønefoss skal påbegynnes i 2021/2022. Grenlandsbanen skal stå ferdig i 2035.

– Ringeriksbanen vil gi Hønefoss-regionen en unik mulighet til å koble seg på hovedstadsregionen, og sammen med nytt dobbeltspor mellom Bergen og Voss gir den Bergensbanen et kjempeløft.

– Med 58 kilometer ny jernbane knytter vi regionen Grenland til Sørlandsbanen. Det å slå sammen to baner gir en helt ny dynamikk, poengterte Hareide, som minnet om at Erna Solberg i sin tid skrev ei bok som het «Mennesket, ikke milliarder».

– Men disse tusen milliardene går jo nettopp til menneskene, og vi skal ikke bare bygge i de mest folketette områdene. Vi skal bygge i hele landet, i distrikt og i by, sa Hareide.

Mer for pengene. – Vi må få mer igjen for pengene, fastslo samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Dagens NTP har en ramme på rundt 500 milliarder kroner. Nå dobles beløpet. Og han vil framfor alt unngå at de økte bevilgningene ender opp i mer byråkrati og mer omstendelige prosesser.

– Derfor har vi brukt mye tid på å få sementert, befestet og videreført de reformene vi har gjennomført, sa han. – Med jernbanereformen samler vi ansvar, får til langsiktige vedlikeholdsbudsjetter og én aktør som eier alle eiendommer. Med alt dette vil det være mulig å få til effektiviserings- og kostnadsgevinster. Ikke ved å redusere kvaliteten overfor de reisende, ikke ved å vedlikeholde ting dårligere, men tvert imot drive bedre vedlikehold og tilby bedre tjenester med lavere kostnader. Dette ser vi konturene av på jernbane, og vi ser det på vei, sa statsråden, som er opptatt av at fagfolk skal få være fagfolk og at entreprenører gis mulighet til å jobbe mest mulig effektivt.

Jernbane bør derfor ikke bygges ut i form av ett prosjekt av gangen, men i et 60-70 års-perspektiv. Og skal vi få mest mulig nytte av investeringene, er ny tunnel under Oslo et av de viktigste grepene vi kan gjøre. Derfor knar vi litt om på hele greia og får et større og mye mer langsiktig perspektiv. Men mye skal skje både på kort og lang sikt. Grenlandsbane, Ringeriksbane, eksisterende intercitystrekninger, Arna-Stanghelle og sågar elektrifisering av Trønderbanen er noe av det som får mye penger, signaliserte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.