Denne siden bruker informasjonskapsler. Les mer om hvordan her

OK
Forsiden Alle artikler Infrastruktur Persontrafikk Ny organisering Gods Teknologi Om Jernbanemagasinet Abonnement og arkiv Personvern
Jernbanemagasinets nyhetsbrev

Få våre nyheter på e-post.

Meld deg på

Hva leter du etter?

En bane i vinden!
Infrastruktur

En bane i vinden!


Sørlandsbanen er på offensiven med konkurranseutsetting, avtale med annen kollektivtrafikk i Rogaland og totimersfrekvens i fjerntrafikken. – Velkommen til en god, sikker og komfortabel bane, sier områdedirektør Stian Wesøy i Bane NOR.


At Sørlandsbanen er i vinden er ikke bare en påstand som er riktig i bokstavelig forstand med tanke på mye vær og uvær på Jæren og Sørvestlandet: Banen blir først ut i den forestående konkurransen om persontrafikken, og nylig er det inngåtte avtaler som inkluderer lokaltogene i en helt ny type sømløs kollektivtrafikk.

Kaffekoppen velter ikke. Når banens tilstand betegnes som «god», handler det blant annet om sporkvalitet. Den måles minst to ganger i året, og resultatet angis i form av et kvalitetstall, K-tall. Og det tallet er høyt. Sørlandsbanen har gjennom flere år nå vært blant landets beste i så måte.

– Dette er noe togpassasjeren enkelt kan sjekke selv, smiler Stian Wesøy. – Når du setter kaffekoppen din på bordet foran deg og toget kjører i full fart, så skal den bli værende der og du skal heller ikke være bekymret for at den kan velte.

Jernbanemagasinet gjennomførte testen og kan gå god for at kaffen holdt seg på plass selv gjennom svingete dalstrøk og over skog og hei i indre Telemark og Agder.

 Når du setter kaffekoppen din på bordet foran deg og toget kjører i full fart, så skal den bli værende der. Stian Wesøy, områdedirektør i Bane NOR

Høy oppetid – men utfordringer. Sørlandsbanen er jo en gammel bane – slik som alle hovedstrekningene våre. Men den har høy oppetid; det vil si at banen har få akutte stengninger og at den er sikker og komfortabel å kjøre på, forklarer Stian Wesøy. – Men det er ikke det samme som å si at vi ikke har utfordringer, understreker områdedirektøren.

I motsetning til de andre hovedstrekningene mellom landsdelene går Sørlandsbanen for det meste på tvers av dalførene. Det betyr at banen har svært mange bruer og tunneler, og også at den har bratte stigninger og fall. Særlig gjelder dette på den vestre strekningen fra Kristiansand til Sira.

Standarden på Jæren er hevet. Standarden på Sørlandsbanen er hevet de siste årene. Banen har fått dobbeltspor fra Sandnes til Stavanger, og hele Jærbanen har fått nytt kontaktledningsanlegg med autotrafosystem som sørger for nok strøm til togene og for et anlegg som tåler kraftig vind og uvær.

– Dette gjør at vi nå kan tilby en betydelig bedre bane enn tidligere, sier prosjektsjef Arne Bujordet. Jærbanen er den delen av Sørlandsbanen som sammen med lokalstrekningen Drammen – Kongsberg har den tetteste trafikken.

STADIG BEDRE: – Vi har planene klare for å gjøre Sørlandsbanen stadig bedre, sier områdedirektør Stian Wesøy (t.v) og prosjektsjef Arne Bujordet i Bane NOR i Kristiansand.

Flere tiltak. Mellom Kristiansand og Egersund er det utført viktige oppgraderingstiltak for å bedre sikkerheten i de mange og lange tunnelene, og vi har sikret sideterreng og fjellskjæringer bedre i forhold til rasfare og drenering. – Bruene får nye sviller, stålbruene sandblåses og males, mens betongbruene rehabiliteres, forteller prosjektsjefen.

For tiden bygges ny kontaktledning med autotrafo mellom Moi og Egersund (Kjelland), mens anlegget vest for Kristiansand ble fornyet på den øvrige strekningen tidlig på 2000-tallet.

Hold deg oppdatert om utviklingen av norsk jernbane

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Stort behov. På banens østre del, det vil si fra Drammen til Kristiansand er det i fremtiden behov for å bytte ut kontaktledningsanlegget på de delene der dette ikke er utført. Det er også behov for skifte ut skinnene på lengre strekningsavsnitt for å holde sporkvaliteten oppe:

– Vi har mye skinner som har ligget inne siden tidlig på 1970-tallet, og ser nå at disse begynner å bli nedslitt, sier Bujordet. – Derfor har vi i våre fornyelses- og vedlikeholdsplaner lagt inn behov for skinnebytte. Videre er vi gang med å skifte sviller i mange av tunnelene, og fortsette svillebyttet på de gjenstående bruene.

Mer robust. Gjennom flere år er det gjennomført tiltak på hele strekningen for å gjøre banen mer robust. Dette omfatter forsterkning av fyllingene, tiltak for bedre drenering, bytte av stikkrenner, fjellrensk og fjellsikring.

– Dette er tiltak som også vil måtte videreføres i årene framover og som er svært viktige for å gjøre baneanlegget i stand til å takle klimaendringene med mer nedbør og villere vær, sier Wesøy og Bujordet, som ser fram til større forutsigbarhet gjennom flerårige avtaler.

– Dermed kan vi jobbe bedre og mer systematisk for å heve banestandarden, sier områdedirektør Stian Wesøy og prosjektsjef Arne Bujordet.