Forsiden Alle artikler Infrastruktur Persontrafikk Ny organisering Gods Teknologi Om Jernbanemagasinet Abonnement og arkiv Personvern
Jernbanemagasinets nyhetsbrev

Få våre nyheter på e-post.

Meld deg på

Hva leter du etter?

Nytt dobbeltspor vil fjerne flaskehalsen gjennom Eidsvoll
Infrastruktur

Nytt dobbeltspor vil fjerne flaskehalsen gjennom Eidsvoll


Hva får du om du mikser 19 kilometer med stålrør og 22 000 kvadratmeter støttemur, fyller 535 000 kubikkmeter med stein og legger ut 24 kilometer med spor? Et sammenhengende dobbeltspor gjennom Eidsvoll.


– Vi skal bygge Norges lengste jernbanebru på 836 meter. Så her skal vi gjøre noe ingen har gjort før – i Norge, forteller prosjektsjef i Bane NOR, Rønnaug-Ingeborg Resset. Prosjektet på 40 medarbeidere holder til i en anleggsrigg fem minutters gåtur nord for Eidsvoll stasjon.

KLARE: Sammen med 40 kolleger gjør Hanne Disch Kihle (f.v.), Rønnaug-Ingeborg Resset, Odd-Arvid Rønning og Terje Grønvold seg klare til byggefasen mot slutten av året.

Torsdag 14. desember 2017 tilbragte Resset på Stortinget. Der overvar hun at utbyggingsprosjektet fikk både finansierings- og investeringsbeslutning: Den enkeltsporede flaskehalsen fra Venjar på Gardermobanen og opp til Langset på Dovrebanen, hvor dobbeltsporet åpnet i 2015, skal endelig bli dobbeltspor. En viktig brikke for å bidra til å nå samfunnsmålet om Oslo-Hamar på under én time og to tog i timen til Hamar, faller på plass.

Vi skal bygge Norges lengste jernbanebru. Så her skal vi gjøre noe ingen har gjort før - i Norge. Rønnaug-Ingeborg Resset, prosjektsjef

De 13 kilometerne med nytt dobbeltspor bygges for hastigheter på 200 km/t og vil gi en mer robust trafikkavvikling.

Forstyrre minst mulig. Strekningen er delt i to utførelsesentrepriser for ikke å legge alle eggene i én kurv, men også fordi sporet mellom Venjar og Eidsvoll skal tas i bruk i 2022, mens det fra Eidsvoll til Langset skal stå klart i 2023. Store deler av det nye dobbeltsporet skal bygges nær eksisterende bane hvor trafikken skal gå med minst mulig forstyrrelser i hele anleggsperioden.

Den enkeltsporede flaskehalsen fra Venjar til Langset skal endelig bli dobbeltspor. Dette er en viktig brikke for å bidra til å nå samfunnsmålet om Oslo-Hamar på under én time og to tog i timen til Hamar.

Den enkeltsporede flaskehalsen fra Venjar til Langset skal endelig bli dobbeltspor. Dette er en viktig brikke for å bidra til å nå samfunnsmålet om Oslo-Hamar på under én time og to tog i timen til Hamar.

– Prekvalifiserte entreprenører for Venjar-Eidsvoll er i gang med tilbudsregning, og i begynnelsen av april går vi ut i markedet med Eidsvoll-Langset. Vi er spente på interessen for denne kontrakten. Det er jo her brua ligger, sier Resset.

Norges lengste bru. Minnevika jernbanebru skal sveve på stålrør i Vorma over Minnesund.

– Byggetiden for brua er beregnet til 44 måneder inkludert fundamentering på elvebunnen i Vorma, som vil omfatte mye dykkerarbeid, en ny erfaring for oss. Grunnundersøkelsene viser at det er 90 meter med løsmasser uten å møte på fjell, forteller prosjektleder Terje Grønvold.

 

Vi skal ikke sprenge vekk én stein på de 13 kilometerne! Det er jo nesten som å bygge i Danmark. Terje Grønvold, prosjektleder

Nesten som i Danmark. Sju mindre bruer på til sammen 843 meter, fire kulverter med en sammenlagt lengde på 243 meter og en løsmassetunnel på 380 meter skal bygges i grus, sand, silt og litt leire.

– Vi skal ikke sprenge vekk én stein på de 13 kilometerne! Det er jo nesten som å bygge i Danmark. Wergelandstunnelen skal bygges i åpen byggegrop parallelt med dagens tunnel før Eidsvoll stasjon, forteller Grønvold.

– Vi skal grave oss ned fra Eidsvoll prestegård. Her må en salamanderdam vike og enkelte busker, trær og stauder skal bevares og oppformeres slik at hagen kan reetableres når tunnelen er ferdig. For et par somre siden bygget vi en ny salamanderdam, og her er det allerede et yrende liv, forteller Grønvold.

 

Passer på jorda. Bane NOR har valgt å skille ut matjordhåndtering, avskoging og bevaringen av prestegårdshagen som en egen entreprise for å ha mest mulig kontroll på arbeidene som skal utføres, og håndtere dette best mulig under byggeperioden.

– Matjord på berørte eiendommer tas av i løpet av sommeren i år, legges i ranker under anleggsperioden og tilbakeføres når arbeidene er ferdig, forteller byggeleder Hanne Disch Kihle.

– Er det én ting som bonden har under huden, så er det at jorda skal passes på. Det er viktig for oss i Bane NOR å ha med oss når vi skal bygge i en landbrukskommune, legger grunnerverver Odd-Arvid Rønning til. Fire permanente deponier for overskuddsmasser vil gi mer dyrket mark enn i dag.

 

Grunneierne skal ha god tid til å ta endringer inn over seg og involveres for å finne gode løsninger. Odd-Arvid Rønning, grunnerverver

Tid og involvering. Dobbeltsporutbyggingen i Eidsvoll berører 23 eiendommer med dyrket mark. To boliger og elleve fritidseiendommer må vike plass for ny jernbane. Rønning er i forhandlingsfasen. De som er berørt, er stort sett positive til utbyggingen og ønsker å gjøre det best mulige ut av situasjonen de er i.

– Vi må være ærlige med dem og si det som det er. Tid og involvering er viktige stikkord. Grunneierne skal ha god tid til å ta endringer inn over seg og involveres for å finne gode løsninger. De som må flytte, må få tid til å «skru hodet» og oppleve at vi respekterer deres ståsted og holdninger til at de blir berørt, sier grunnerverver Odd-Arvid Rønning.