Forsiden Alle artikler Infrastruktur Persontrafikk Ny organisering Gods Teknologi Om Jernbanemagasinet Abonnement og arkiv Personvern
Jernbanemagasinets nyhetsbrev

Få våre nyheter på e-post.

Meld deg på

Hva leter du etter?

Ny organisering

Kvinne med kraft


Bente Tangen kranglet seg til jobben som rekrutteringsansvarlig i Jernbaneverket. Nå gir hun seg ikke før et nytt utdanningssenter for samferdsel er etablert.


– Vi trenger en strategi for vei- og jernbaneutdanning i Norge, og da tenker jeg både på spesialister og generalister! utbasunerer Bente Tangen.

I løpet av høsten skal et nytt senter være på plass, forsikrer hun.

Torsdag 7. mars trommet Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen sammen til en «kraftsamling» på Gardermoen: 65 representanter for utdanningsinstitusjoner og selskaper med tilknytning til samferdsel møtte opp for å drøfte planene om et utdannings- og kompetansesenter for hele samferdselssektoren.

Fakta

Møte med: Bente Tangen (59)

Aktuell:

Brenner for et utdanningssenter for samferdsel.


Bakgrunn:
Utdannelse i kinesisk, psykologi og bedriftsøkonomi (UiO og BI).

Har vært regnskapssjef/Controller ved SAS-hotellene på Fornebu og Holbergs Plass, nasjonal rekrutteringssjef i Manpower, seksjonsleder for kompetanse og utdanning i Jernbaneverket og nå seksjonsleder for utdanning, forskning og innovasjon i Jernbanedirektoratet.

Pådriveren Bente Tangen har lenge jobbet for å styrke rekrutteringen til jernbanefagene spesielt og samferdsel generelt. Nå brenner hun for å samle utdanningskreftene med vekt på å dekke bransjens behov.  Bare slik vil Norge kunne få maksimalt ut av den forestående vei- og jernbanesatsingen, mener hun.

Under samlingen på Gardermoen ble ideen forankret av statssekretær Allan Ellingsen (Frp) i Samferdselsdepartementet, og responsen i salen var heller ikke til å ta feil av.

– For et engasjement! Og for en energi! sier kvinnen om samlingen på Norges største trafikknutepunkt.

IMPONERT: – For et engasjement! Og for en energi! sier Bente Tangen om samlingen for et nytt utdanningssenter.

Kina og jernbane. Bente Tangen vokste opp vis a vis jernbanestasjonen i Drammen. Meldingen «Tog klar til avgang i spor 3. Dørene lukkes!» var som en ekstra godnattsang å regne. Det samme gjelder lyden fra tog og skinner. Og helt siden studiestart har hun pendlet med tog.

Det var likevel ingen selvfølge at Bente Tangen skulle begynne på jernbanen. Hun tenkte mye større og lengre enn som så: – I 1976 døde Mao, og rettssaken mot Firerbanden startet. Så jeg valgte å studere kinesisk.

Utvidet mellomfag i kinesisk og et års studieopphold i Beijing fulgte. Og det kunne være krevende nok for en ung student – for eksempel når folkemengden stoppet opp for å bivåne den unge piken med rødt hår og fregner.

Mye har forandret seg siden studietilværelsen i 1982/1983, men hun stusser fremdeles når mennesker i Vesten prøver å fortelle hvordan et land med en 4000 år gammel dokumentert historie skal organisere seg. Og hun legger til:

– «Midtens rike» ønsker å være en supermakt, økonomisk og ikke minst transportmessig. Så når noen tar til orde for at kineserne bør komme og bygge jernbane i Skandinavia, tenker jeg: Hvor naiv går det an på bli? Vi må utdanne våre egne eksperter, enten det handler om jernbane, vei eller annen infrastruktur.

Vi må utdanne våre egne eksperter, enten det handler om jernbane, vei eller annen infrastruktur Bente Tangen, seksjonsleder for utdanning, forskning og innovasjon i Jernbanedirektoratet

«Jobbkrangelen». Det meste av Bente Tangens yrkesliv har dreid seg om omstilling, rekruttering og utdanning.  Etter at hun studerte bedriftsøkonomi og psykologi, jobbet hun 10 år for SAS-hotellene og deretter 15 år i Manpower, der hun blant annet var nasjonal rekrutteringssjef.

I 2008 søkte hun jobben som rekrutteringsansvarlig i Jernbaneverket. Jobbintervjuet betegner hun forrykende, morsomt og spennende.

«Du er den eneste jeg har kranglet med på et jobbintervju. Du var uenig i alt det jeg sa, og da skjønte jeg at jeg måtte ansette deg!»  sa tidligere personaldirektør Erling Hogstad da han tok avskjed med både henne og jernbanen.

Sannheten var at ingen søkte seg til jernbanefag for 10-11 år siden.  Gode råd utenfra var derfor gull verdt.

Hold deg oppdatert om utviklingen av norsk jernbane

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Fra 0 til 130 studenter. – Vi måtte få byggingeniører og elkraftingeniører til å forstå at jernbane handlet om noe annet enn å bli lokfører eller konduktør. For studentene hadde ikke fått med seg at en ny jernbanesatsing var på gang. Det hadde for så vidt heller ikke ledelsen på NTNU. Da jeg besøkte universitetet for første gang, planla de å legge ned jernbaneutdanningen helt. Samtidig som regjeringen satset! Nei, de hadde ikke studenter, men de hadde heller ikke gjort noe for å få det! Så siden har jeg jobbet med utdanning, forteller den driftige kvinnen. For det hører med til historien at NTNU raskt snudde – og satset på jernbaneutdanning.

– Vi fikk laget «Erfaringsbasert mastergrad» og rekrutterte en professor. Igjen hadde vi fast ansatte på NTNU som kunne noe om jernbane. Og vi har gått fra null til 130 studenter som velger jernbanefaglige emner på bachelor- og masternivå. Men vi trenger mye mer!

Vi trenger utdanningsinstitusjoner som VIL noe! Bente Tangen, seksjonsleder for utdanning, forskning og innovasjon i Jernbanedirektoratet

Samlet satsing. For å illustrere behovet for et utdanningssenter som treffer jernbanens behov, utdyper hun:

– Vi trenger noen som kan mye om drift og vedlikehold, noen som vil bli best på tidligfaseplanlegging og tilsvarende på prosjektering, med alle de nye, moderne verktøyene som hører med. Da kan vi ikke smøre utdanningsområdet utover og ha et lite fag her og et lite fag der, slik det er i dag. Vi er nødt til å få til en mer samlet satsing.

Bente Tangen og hennes kolleger og samarbeidspartnere henter inspirasjon fra Norsk Vannkraftsenter – et nasjonalt samlende senter som skal sikre og utvikle forskning og utdanning innen vannkraftteknologi. Dette senteret samarbeider med universiteter og høyskoler, industri og myndigheter, og har hovedsete på NTNU i Trondheim.

VIL noe. – Foreløpig vil vi ikke koble dette til én utdanningsinstitusjon, forklarer Tangen, som sammen med kolleger i Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen vil besøke alle aktuelle utdanningsinstitusjoner for å avklare hva slags ambisjoner de har framover.

Hun har merket seg at storbyuniversitetet Oslo Met (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) ønsker å satse på mobilitet, kollektivtransport og byutvikling. Et tverrfaglig samarbeid om ITS (Intelligente transportsystemer) er også et åpenbart satsingsområde. Her er også Avinor og Kystverket interessert i å være med.

– Kanskje senteret skal stå på egne bein utenfor de tradisjonelle universitetene og høyskolene? Eller skal vi stimulere til flere kraftsentra på universitetsnivå? Alle disse tingene må vi diskutere oss gjennom i månedene framover. Parallelt oppretter vi ekspertutvalg som skal definere ønsker om studieretninger og forskningsprosjekter og tilby ekstra forelesninger og sommerjobber for studenter, forteller Bente Tangen og slår fast:

– Vi trenger utdanningsinstitusjoner som VIL noe!