Denne siden bruker informasjonskapsler. Les mer om hvordan her

OK
Forsiden Alle artikler Infrastruktur Persontrafikk Ny organisering Gods Teknologi Om Jernbanemagasinet Abonnement og arkiv Personvern
Jernbanemagasinets nyhetsbrev

Få våre nyheter på e-post.

Meld deg på

Hva leter du etter?

Teknologi

Nye verktøy kutter tid


Fellesprosjektet Ringeriks­banen/E16 planlegges på rekordtid. Ambisjonen er å halvere planleggingstida i forhold til tidligere praksis. Statlig plan, parallelle prosesser og 3D-verktøy gjør at rosjektet ligger foran skjema.


– Ved å benytte 3D-verktøy i planleggingen,  kan vi akselerere planarbeidet vesentlig, slår prosjektdirektør Morten Klokkersveen fast. Helt konkret foregår dette ved hjelp av moderne verktøy der planleggerne kan sitte sammen rundt et bord og betrakte en visuell modell. Planarbeid med 3D-verktøyet «Building Information Modelling» (BIM) skjer i team med spesialister på alle involverte fagområder.

Vekk med papir. Enkelt forklart skjer prosjekteringen av Ringeriksbanen og E16 uten papir i en visuell data-modell. Når grunnlagsdataene er på plass, legger fagfolkene inn informasjon om geologi og øvrige grunnforhold. Informasjon om eksisterende kabler og rør i bakken, bebyggelse og naturforhold som vegetasjon i området visualiseres.

Ved at alle jobber mot samme database og innspill fra alle fag deles digitalt uten å måtte sendes, sparer vi mye tid i prosjektering. Erling Graarud, prosjektansvarlig ViaNova Plan og Trafikk

– Ved at alle jobber mot samme database og innspill fra alle fag deles digitalt uten å måtte sendes, sparer vi mye tid i prosjektering, forteller prosjektansvarlig Erling Graarud fra ViaNova Plan og Trafikk:

– 3D-modellen brukes til kvalitetssikring og forenkler kommunikasjon mellom alle involverte og etter hvert med entreprenørene som skal utføre terrenginngrep, bygge bruer og bygge tunneler.

Når en beslutning er tatt, blir 3D-modellen oppdatert. Dermed kan alle raskt se resultatet av den valgte løsningen.

I tett dialog.  – 3D er et verktøy for både prosjektering og beslutninger. Hvis spesialistene ikke finner løsninger de er fornøyde med, går de hver til sitt og jobber videre med sine fagfelt før de møtes igjen for ny gjennomgang og beslutninger. Den samme metodikken er brukt med hell i oljebransjen, i flyindustrien og i den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA, sier Graarud.

Før jul mottok Kristin Lysebo i Jernbaneverket sammen med Rambøll og Sweco en internasjonal pris for sitt arbeid med 3D-modellering av dobbeltsporet Tangen-Hamar på nye Dovrebanen. I planleggingen av Ringeriksbanen og E16 brukes nå 3D-teknologien aktivt hver eneste dag, i tett dialog med berørte grunneiere, kommuner, fylkeskommuner, Fylkesmannen og naturverninteresser.

– Blir jeg berørt? Leder for planprosesser og samfunnskontakt i Fellesprosjektet Ringeriksbanen/E 16, Knut Sørgaard, understreker at de visuelle og lettfattelige digitale modellene ennå er skisser. Ingenting er fastlagt før reguleringsplanen er vedtatt. Men skissene er drøftet og kommunisert med lokale og sentrale myndigheter. De visuelle 3D-modellene er enklere å forstå både for ingeniører og grunneiere som lurer på om de blir berørt av Ringeriksbanen.

UTEN PAPIR: Prosjekteringsleder Henning Vardøen i ringeriksbane-prosjektet, fagansvarlig for 3D-prosjektering Kristin Lysebo og prosjektdirektør Morten Klokkersveen kan studere Ringeriksbanen fra alle vinkler – over og under bakken – med avansert datateknologi.

Lang tunnel. Fra Sandvika vil Ringeriksbanen grene av fra Askerbanen ved Jong. Det legges opp til en lang tunnel helt fram til Sundvollen. Med dette oppnår man en bedre stigningsprofil på banen, og det blir enklere å finne fram til godt fjell å bygge i. Tunnelen vil enten være en dobbeltsporet tunnel med service- og rømningstunnel ved siden av eller to enkeltløpstunneler med rømningstunnel i midten. Valg av drivemetode (sprengning eller fullprofilboring) skal tas senere.

Ny småby. Kryssingen av Tyrifjorden i Kroksund vil skje ved Sundvollen for jernbanen og lenger ut i sundet for

E16. Prosjektet har en foretrukket trasé for begge bruene, men for vegbrua er det et lokalt ønske om å flytte den lenger sør. For sentrale deler av Sundvollen og stasjonen der lages det nå en mulighetsstudie. Tanken er å legge til rette for at Sundvollen utvikles til en stasjonsby eller småby. Her bistår også ROM Eiendom, som nå er en del av Bane NOR.

Det som må avklares nærmere, er hvor mye som skal fylles ut i Tyrifjorden, hvilke muligheter dette gir for å åpne ut mot fjorden for lokalmiljøet og hvordan det kan legges til rette for bolig- og næringsutvikling nær stasjonen. I tillegg har vi fått en rapport fra NIVA som har utredet om vannkvaliteten i Steinsfjorden blir påvirket av våre tiltak. Rapporten viser at vannutskiftingen mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden er styrt av nivåforskjellene, og at våre tiltak ikke vil påvirke vannutskiftingen. Det ser heller ikke ut til at det har noen hensikt å fjerne noen av vegfyllingene fra 1860-åra, dersom hensikten er å bedre vannkvaliteten.

Flere mulige løsninger. Nord for Kroksund vil både veg og bane gå i en ca tre kilometer lang tunnel fram til Bymoen. Ved Helgelandsmoen skal Storelva krysses og straks etter skal veg og bane føres opp på Prestmoen. Her foreligger det nå to skisser til løsning. Den ene går ut på å bygge en lang bru på hele 1,9 kilometer som krysser både elva, halvøya Mælingen og forserer stigningen opp til Prestmoen. Den andre løsningen omfatter to bruer med fylling imellom. Denne fyllingen kan gjøres lavere enn først antatt, og dermed kan barrierevirkningen bli noe mindre. Prosjektet har stadige møter med NVE, Fylkesmannen i Buskerud og kommunene også om disse spørsmålene.

 

Hold deg oppdatert om utviklingen av norsk jernbane

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Inn mot Hønefoss vil det bli omfattende kryssløsninger for både veg og bane. For E16 skal det nå tas stilling til utformingen av krysset på Ve der riksveg 7 og E16 skiller lag. For jernbanen skisseres det en løsning der Ringeriksbanen føres inn til Hønefoss stasjon vestfra gjennom Storskjæringa, det vil si der Bergensbanen går vestover i dag. I tillegg beholdes alle dagens spor, og det etableres forbindelsesspor slik at tog kan kjøres i alle retninger uten å måtte vende.

Én stasjon. Hønefoss får nå én felles stasjon. Tidligere har det vært vurdert å bygge en egen stasjon utenfor byen for fjerntogene, men denne stasjonen lar seg ikke plassere i det mest aktuelle området av hensyn til omfang og sporgeomtri.

– Vi tror med denne skissen at vi kan få til et godt grep for Hønefoss stasjon, sier Sørgaard. Dette vil svare ut nasjonale målsettinger om trafikkvekst med kollektivtrafikk, sykling og gåing, samtidig som det gir byutviklingen i Hønefoss en stor mulighet i retning stasjonsområdet.