Denne siden bruker informasjonskapsler. Les mer om hvordan her

OK
Forsiden Alle artikler Infrastruktur Persontrafikk Ny organisering Gods Teknologi Om Jernbanemagasinet Abonnement og arkiv Personvern
Jernbanemagasinets nyhetsbrev

Få våre nyheter på e-post.

Meld deg på

Hva leter du etter?

Populært å studere jernbane
Teknologi

Populært å studere jernbane


Mastergradsstudentene Roy-Remy Braa og Joakim Hopland driver forskning inne i fjellet. Nylig var de med på å sette rekord med tunnelboremaskinen Ulrikke: 170 meter ble boret på en uke.


Interessen for jernbane er stadig økende blant studentene. Ved Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) er tallet på masteroppgaver doblet på to år.

– Studietilbudet i jernbanefag har ligget nede på NTNU over en lang periode, men bygges nå opp igjen, forteller professor Anders Rønnquist ved Institutt for konstruksjonsteknikk til Jernbanemagasinet.

Er sikret jobb. Det skal godt gjøres å jobbe med et mer aktuelt emne enn det trønderen Joakim Braa og bergenseren Roy-Remy Hopland har gjort denne våren. De har testet en tunnelboremaskin (TBM) som i øyeblikket borer tunnel for jernbane mellom Arna og Bergen, parallelt med at fire større maskiner borer Follobanen.

I åtte uker fulgte studentene boremaskinen som i september vil dukke ut i dagslys i Fløyen like ved Bergen stasjon – etter å ha gnagd seg gjennom 7 000 meter knallhardt bergensfjell. Joakim og Roy-Remy har undersøkt påkjenningene på 62 stålkniver som knuser granitten.

Fakta

Bachelor- og masteroppgaver:

  • Antall bachelor- og masteroppgaver med jernbanetema har økt sterkt de siste åra.
  • Ved NTNU ble tallet på slike oppgaver nær doblet på ett år – fra 11 i 2015 til 19 i 2016.
  • Ved Høyskolen i Oslo og Akershus ble antall masteroppgaver doblet i samme tidsrom – fra to til fire.

 

Trainee-programmet:

 

  • Stadig flere ingeniører er blitt rekruttert for å lære seg norske jernbaneprosjekter i hele sin bredde gjennom et omfattende traineeprogram.
  • I flere år ble det årlig rekruttert seks såkalte traineer for å lære om prosjektledelse.
  • I 2016 ble det tatt inn 26 traineer:18 til prosjektledelse og resten til annen spesialisering, fortrinnsvis innenfor områdene drift, vedlikehold og jernbanetekniske fag
  • I 2017 har Bane NOR rekruttert 15 traineer som starter i august i år.
  • Tallet på traineer forventes å ligge på 10-15 i året fra 2018.
  • Det er stor interesse for traineeprogrammet. Bane NOR mottok i år 1368 søknader til de 15 stillingene.

De to har sikret seg utfordrende jobber i Norconsult og Veidekke allerede før de leverte masteroppgaven. Da de begynte på ingeniørstudiene i 2012, var det olje og bygg som sto høyest i kurs. Nå har jernbane og vei mer vind i seilene enn noen gang. Begge mastergrad-studentene har flere års praktisk anleggserfaring før de søkte NTNU for å bli sivilingeniører med tunnel som spesialfelt.

Spennende. Oppgaven handler om fagområdet anleggsteknikk, som omfatter flere alternative metoder for tunneldriving.

– Vi kunne ha valgt TBM som tema allerede da vi skrev bachelor-oppgave på høyskolen for to år siden, før «Ulrikke» var i gang. At vi fikk muligheten nå, har vært spennende. Boring av tunnel er jo ekstra aktuelt i år ettersom fem TBM-er er i full produksjon i Norge; fire skjold-maskiner i Follobanetunnelene mellom Oslo S og Ski og én åpen type mellom Arna og Fløyen.

ALLSIDIG: Jørgen Retvedt var blant mer enn 1500 søkere til 26 traineestillinger i Jernbaneverket i 2016. Jørgen deltar på et nytt program i Bane NOR som gir allsidig kompetanse innen alt fra praktisk arbeid til langsiktig planlegging av drift, fornyelse og vedlikehold av jernbane.

– I arbeidet med masteroppgaven har vi fått anledning til å bestemme hvilken matekraft og rotasjon «Ulrikke» skulle kjøres med over en bestemt tidsperiode. Vi hentet ut «chips» som bormaskinen bryter løs og tok ut kjerneprøver. Disse steinprøvene tok vi med til SINTEFs laboratorium i Trondheim, hvor vi gjennomførte knusingstester. Resultatene fra disse testene ble deretter sammenholdt med de vi innhentet under fremdriften med TBM-en, forklarer Joakim og Roy-Remy.

– Noe samfunnsnyttig. – Jeg vil jobbe med noe som er samfunnsnyttig, sier Jørgen Retvedt, som tok sin sivilingeniørutdanning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Jørgen var ferdig sivilingeniør i 2016 og ble plukket ut blant 1500 søkere til de 26 populære stillingene som trainee i Jernbaneverket. Det programmet han deltar i, gir kompetanse innen alt fra det praktiske arbeidet til langsiktig planlegging av drift, fornyelse og vedlikehold av jernbaneinfrastruktur.

Jernbane er så komplekst! Den viktigste «kompetansen» er kanskje at du hele veien er opptatt av å ville lære mer. Du vil aldri bli utlært i jernbane. Jørgen Retvedt, Trainee i Bane NOR

– Da jeg begynte på Ås, var det med tanke på kraftverk. Valget falt på miljøfysikk og fornybar energi, forteller Jørgen, som liker tankegangen om å bidra til noe som er økonomisk bærekraftig og holdbart.

– Når du bygger ny jernbane, skal den i hvert fall stå i 50 år.

Jørgen Retvedt er litt forundret over at jernbanefag ikke er tyngre forankret ved noe universitet i Norge. Det er først de senere år at jernbanefag har dukket opp ved høyskolene i Telemark, Narvik og ved NTNU i Trondheim.

– Jernbane er så komplekst! Den viktigste «kompetansen» er kanskje at du hele veien er opptatt av å ville lære mer. Du vil aldri bli utlært i jernbane.

FINNER FEIL: Sammen med tilstandskontrollør Terje Vasset (t.v), er Jørgen Retvedt med å lete etter feil på skinnegangen på Østfoldbanen med det avanserte måletoget «Roger1000».

Trenger jernbanekompetanse. – Vi har manglet fordyping og spesialisering innenfor viktige jernbanetekniske emner. Men vi er godt i gang nå, hevder professor Anders Rønnquist. Han erkjenner at NTNU ennå ikke har et systematisk jernbanestudium i full bredde slik som Sverige.

– Våre studenter ser karrieremuligheter hos Bane NOR og ikke minst hos rådgivende konsulenter som i stor grad mangler jernbanekompetanse, påpeker Anders Rønnquist.

Langt flere tar mastergradsoppgave med jernbane som tema enn tidligere. På NTNU har antall oppgaver økt fra 11 til 19 på to år, og alt tyder på at utviklingen fortsetter.

Hold deg oppdatert om utviklingen av norsk jernbane

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Trenger jernbanekompetanse. – Vi har manglet fordyping og spesialisering innenfor viktige jernbanetekniske emner. Men vi er godt i gang nå, hevder professor Anders Rønnquist. Han erkjenner at NTNU ennå ikke har et systematisk jernbanestudium i full bredde slik som Sverige.

– Våre studenter ser karrieremuligheter hos Bane NOR og ikke minst hos rådgivende konsulenter som i stor grad mangler jernbanekompetanse, påpeker Anders Rønnquist.

 

PROFESSOR: Anders Rønnquist, NTNU

Langt flere tar mastergradsoppgave med jernbane som tema enn tidligere. På NTNU har antall oppgaver økt fra 11 til 19 på to år, og alt tyder på at utviklingen fortsetter.

– Det største behovet de nærmeste årene er kompetanse innen prosjektering av ny jernbane. Når vi ser alt som skal bygges de nærmeste årene, nytter det ikke å tro at Bane NOR har kapasitet til å prosjektere uten betydelig innsats fra rådgivende ingeniører, mener professor Anders Rønnquist ved Institutt for konstruksjonsteknikk på NTNU i Trondheim.