Forsiden Alle artikler Infrastruktur Persontrafikk Ny organisering Gods Teknologi Om Jernbanemagasinet Abonnement og arkiv Personvern
Jernbanemagasinets nyhetsbrev

Få våre nyheter på e-post.

Meld deg på

Hva leter du etter?

Slik blir fremtidens jernbane i Norge
Ny organisering

Slik blir fremtidens jernbane i Norge


Flere og mer moderne tog, bedre baner og felles billetter kan bli virkelighet. – Hvis det nye handlingsprogrammet gjennomføres, vil jernbanen bli betydelig styrket som ryggraden i transportsystemet, mener strategidirektør Anita Skauge i Jernbanedirektoratet.


Som direktør for jernbanestrategi har Anita Skauge ansvaret for å stake ut kursen framover slik at jernbanen blir en viktig del av et pålitelig transportsystem for personer og gods. Skauge har lang fartstid med ansvar for langsiktige utredningsoppgaver, først i Samferdselsdepartementet, senere i Jernbaneverket og nå i direktoratet.

– I det nye handlingsprogrammet som er sendt ut på høring, ser vi ressursinnsatsen i hele sektoren samlet. Det gir oss mulighet til å skape et bedre togtilbud i den forstand at vi tar for oss hele reisen. Reiseinformasjon, billettløsninger, togmateriell og infrastruktur er en del av dette handlingsprogrammet, framhever Skauge.

Vi må få kontroll på kostnadene slik at pengene som bevilges, gir de resultatene som er forutsatt i handlingsprogrammet. Anita Skauge, direktør for jernbanestrategi.

To avgjørende faktorer. Hun er rask med å påpeke at det er særlig to faktorer som er avgjørende for å lykkes med en offensiv satsing på jernbane:

• For det første at handlingsprogrammet følges opp med årlige bevilgninger over statsbudsjettet.

• For det andre at vi greier å få kontroll på kostnadene slik at pengene som bevilges, gir de resultatene som er forutsatt i handlingsprogrammet.

– Dersom vi ikke klarer å vedlikeholde eller bygge det vi har sagt vi skal få til innenfor de rammene som er trukket opp, blir resultatet at vi ikke kommer dit vi har tenkt. Prosjekter som sprekker i forhold til kostnader, kan risikere å bli lagt i skuffen, sier Anita Skauge.

TAR ANSVAR: – Vi tar et ansvar for at hele kollektivsektoren samordnes bedre, sier Anita Skauge.

– Jeg har derfor stor tro på, og store forventninger til, Bane NORs prosjekt «Utbygging 2020». Foretaket går nå kritisk gjennom ulike prosjekter og sider ved prosjektgjennomføringen for å se om ting kan gjøres smartere og enklere, men med like god effekt. I forbindelse med utbyggingen av intercitystrekningene har det for noen strekninger framkommet vesentlige økninger i kostnadene, og vi har derfor måttet ta hensyn til dette i arbeidet med handlingsprogrammet. Vi håper og tror at en grundig gjennomgang kan ende med at prosjektene justeres og endres slik at de kan bli virkelighet innenfor de rammene som er trukket opp, sier Skauge.

Hold deg oppdatert om utviklingen av norsk jernbane

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Tiltak som gir rask effekt. – Det blir alltid stort fokus på utbyggingsprosjektene, men nå snakkes det mer om effekten av tiltakene?

– Ja, handlingsprogrammet tar mye mer utgangspunkt i målene for hele transportsektoren og hvordan jernbanen kan bidra best mulig til at disse målene nås. Grunn-
laget for å foreslå utbygging av en strekning har alltid vært en vurdering av jernbanens markedsmessige rolle, utfordringer knyttet til sikkerhet, reisetider og ambisjoner om et bedre togtilbud. Men nå har vi også gjort dette mer tydelig, sier Skauge.

– For eksempel tar vi for oss alle konkrete tiltak som må til for å kunne kjøre tog hvert kvarter til og fra Tønsberg eller Moss. Gjennom kapasitetsanalyser får vi så fram en liste over tiltak som gjør det mulig å prioritere i en rekkefølge for raskest mulig gevinst i form av tilbudsforbedringer.

Tar ansvar. – Etter at Jernbanedirektoratet ble opprettet, og gjennom Jernbanereformen, har vi også fått i oppgave å ta et ansvar for at hele kollektivsektoren samordnes bedre. Vi er mer opptatt av koblingen mot andre transportformer med mål om at det skal bli så enkelt som mulig å velge kollektivt for hele reisen, uavhengig av om den foregår med flere ulike transportmidler underveis, forklarer Skauge.

– Dette konkretiseres gjennom at vi legger opp til avtaler med fylkeskommunale kollektivselskaper om felles løsninger for billetter, trafikkinformasjon og ruteplanlegging, at vi er aktive samarbeidspartnere for byområdene gjennom byvekstavtaler og at vi tar kundenes ønsker om informasjon og internett om bord på alvor. Her spiller Jernbanedirektoratet en viktig rolle og tar ansvar for felles løsninger for hele kollektivsystemet, noe ingen andre gjør. Nylig sendte vi vårt høringssvar til Kommunal- og moderniseringsdepartementet der vi advarer mot en oppsplitting av ansvaret for offentlig kjøp av lokal togtrafikk når vi nå nettopp har fått en jernbanereform der dette ansvaret er tydelig plassert, påpeker Skauge.

FULL KRAFT: - Planleggingen for resten av intercity går videre med full kraft, forsikrer Anita Skauge.

Intercity med full kraft. Det er i intercityområdet på Østlandet at det har vært flest reaksjoner på handlingsprogrammet.

– Det kan virke som noen vil gi inntrykk av at intercityutbyggingen med dette er skrinlagt, sier Skauge. – Det er riktig at vi legger opp til å bruke noe mer tid på noen strekninger. Det kommer som en følge av behovet for å få ned kostnadene på enkelte strekninger. Bane NOR har dessuten gode argumenter for å spre belastningen som mange store, samtidige anlegg gir. Likevel ligger den store satsingen på jernbane fast. Husk at vi eksempelvis legger opp til tog hver halvtime til Moss i 2024, til Tønsberg i 2025 og til Hamar i 2026. Ringeriksbanen kan få oppstart i 2021/22, Larvik – Porsgrunn åpner i år og Follobanen i 2021, sier Skauge.

– Dette er ikke småtterier. Planleggingen for resten av intercity går videre med full kraft, men nå med enda større fokus på kostnadskontroll enn før. Så, nei, intercityutbyggingen er på ingen måte skrinlagt. Kommer pengene, så kommer intercity!

Gods i nye spor. Et annet område som får mye oppmerksomhet i handlingsprogrammet, er satsingen på godstrafikken. Det har i årevis vært en uttalt målsetting at mer av godstrafikken skal overføres fra veg til bane. Likevel går dette tregt, og godstogselskapene sliter med å få til lønnsomhet. Derfor er det i handlingsprogrammet lagt opp til en omfattende satsing på godstrafikken gjennom en egen godspakke slik det ble bebudet i NTP.

Intercityutbyggingen er på ingen måte skrinlagt. Kommer pengene, så kommer intercity! Anita Skauge, direktør for jernbanestrategi.

– Her har vi tenkt på samme måte som for persontrafikken, sier Skauge. – Vi har i samarbeid med aktørene sett på hva som må til for å kunne oppnå effekt så fort som mulig. Godstrafikken er ofte avhengig av at vi kan få til ting raskt, noe som kan være mer komplisert på jernbane enn på veg. Men for første gang er gods løftet fram i en egen tiltakspakke. Den omfatter tiltak som nye, små terminaler, utvidelser på terminaler, tilsvinger for bedre trafikkflyt og etter hvert elektrifisering av Hamar – Elverum og Solørbanen, blant annet.

– Kommer pengene, er vi trygge på at dette vil ha stor betydning for å få mer gods på skinner, sier Anita Skauge.

Persontrafikk i konkurranse. Jernbanedirektoratet har ansvaret for å gjennomføre konkurranseutsettingen av persontrafikken. Her legges det opp til et best mulig togtilbud på den infrastrukturen vi vet vi har, sier Skauge.

– Samtidig utformes avtalene slik at når nye investeringstiltak er fullført, kan avtalene reforhandles for å øke togtilbudet i takt med en bedre infrastruktur. Her er Trøndelag et godt eksempel. Vi må lyse ut trafikken basert på den banen vi har i dag, med dagens kryssingsspor og dieseldrift. Når elektrifisering og bedre kapasitet er på plass, kan avtalen justeres for bedre frekvens og raskere tog.

Hele høringsdokumentet for handlingsprogrammet for jernbanesektoren finnes på jernbanedirektoratet.no. Der finnes også regionvise pressemeldinger som viser tiltak og effekter. Handlingsprogrammet skal fastsettes av Jernbanedirektoratet i juli.

Fakta

Her er de viktigste tiltakene og effekten av dem

Nordlandsbanen

Tiltak: Nye bimodale togsett og plattformforlengelser Trønderbanen:
Effekt: Økt kapasitet og komfort (2020 -2021)

Tiltak: Elektrifisering Trondheim-Steinkjer og Hell-Storlien (Meråkerbanen):
Effekt:
Reduserte klimagassutslipp, redusert reisetid og flere avganger (første seksårsperiode)

Tiltak: ERTMS og fjernstyring:
Effekt: Økt sikkerhet og kapasitet (2022)

Sportiltak og forlengede kryssingsspor (Mo i Rana, Dunderland, Røkland og Bodø): Økt kapasitet i godstrafikken (2022)

 

Ofotbanen

Tiltak: Utbygging av Narvik stasjon, inkludert Narvik omformerstasjon:
Effekt: Økt kapasitet (2022)

Tiltak: Utbedring av Narvikterminalen:
Effekt: Økt kapasitet og mer effektiv terminal (første seksårsperiode)

Tiltak: Utbedring av Fauske godsterminal:
Effekt: Økt kapasitet (første seksårsperiode)

 

Dovrebanen

Tiltak: Hove hensettingsanlegg ved Lillehammer:
Effekt: Tilrettelegging for flere avganger (2020 – 2021)

Tiltak: Dobbeltspor Venjar – Eidsvoll – Langset:
Effekt: Økt punktlighet og noe kortere reisetid (2023)

Tiltak: Dobbeltspor Langset – Åkersvika:
Effekt: To tog i timen Oslo – Hamar i grunnrute, 14 minutter kortere reisetid for alle tog på Dovrebanen (2026)

Tiltak: Ny godsterminal på Heggstadmoen:
Effekt: Økt kapasitet i godstrafikken på Dovrebanen (2018)

Tiltak: Forlengelse av Kvam og Ler kryssingsspor, samt sportiltak på Trondheim stasjon:
Effekt: Økt toglengde på godstog Oslo – Trondheim (første seksårsperiode)

 

Rørosbanen

Tiltak: Nye bimodale togsett på enkelte avganger:
Effekt: Økt komfort og kapasitet (2021)

Tiltak: ERTMS og fjernstyring:
Effekt: Økt kapasitet og sikkerhet for gods- og persontrafikken (2024)

 

Kongsvingerbanen

Tiltak: Flere avganger med doble togsett:
Effekt: Økt ombordkapasitet (2019 – 2020)

Tiltak: Stasjonstiltak Sørumsand og Skarnes:
Effekt: Bedre tilgjengelighet og sikkerhet, økt kapasitet (2022)

 

Gjøvikbanen

Tiltak: Nye togsett:
Effekt: Økt ombordkapasitet, bedre komfort og regularitet (2018)

Tiltak: Ombygging av Nittedal stasjon med lengre kryssingsspor og nye plattformer:
Effekt: Økt grunnrutefrekvens og stive ruter til Hakadal og Jaren (2021)

Tiltak: Kryssingsspor på Reinsvoll, ERTMS med fjernstyring Roa – Gjøvik:
Effekt: Timesintervall i grunnrute Oslo – Gjøvik (2022)

 

Sørlandsbanen

Tiltak: Tiltak på Ganddal stasjon:
Effekt: Kvartersintervall Ganddal – Stavanger (første seksårsperiode)

Tiltak: Nytt kontaktledningsanlegg Sira – Krossen (Kristiansand):
Effekt: Bedre punktlighet og økt kapasitet for godstog (2021)

Tiltak: Forlengelse av kryssingsspor Ogna, Hellvik og Nærbø:
Effekt: Økt kapasitet i godstrafikken (første seksårsperiode)

 

Vestfoldbanen

Tiltak: Dobbeltspor Farriseidet-Porsgrunn:
Effekt: 20 minutter kortere reisetid Larvik-Porsgrunn (2018).

Tiltak: Flere nye, doble togsett:
Effekt: Flere avganger og større kapasitet (2018 – 2020)

Tiltak: Hensettingsanlegg i Skien:
Effekt: Tilrettelegging for flere tog i trafikk (2020)

Tiltak: Dobbeltspor Nykirke – Barkåker og Drammen – Kobbervik:
Effekt: Halvtimes intervall og ti minutter kortere reisetid (2025)

 

Østfoldbanen

Tiltak: Dobbeltspor Oslo-Ski (Follobanen):
Effekt: 
10 minutters redusert reisetid på Østfoldbanen (2021).

Tiltak: Nye lokaltog og plattformforlengelser Oslo – Ski:
Effekt: Økt ombordkapasitet på linje L2 (2022 – 2024)

Tiltak: Dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad:
Effekt: 
To tog i timen Oslo-Moss og redusert reisetid (2024).

Tiltak: Planskilt avgreining til Østre linje:
Effekt: Flere avganger Oslo-Ski og Oslo-Moss (2025).