Ny organisering

Slik vil Kirsti Slotsvik forbedre jernbanen

– Vi må huske på hvem vi er til for, sier påtroppende jernbanedirektør Kirsti Slotsvik. Hun vil jobbe for at alle aktører går mest mulig i takt og ser store muligheter i bruk av ny teknologi.

Siv Dolmen

Kirsti Slotsvik ankommer Oslo S med flytoget. Et tog hun har fått et nært forhold til etter 11 år som kystdirektør med sete i Ålesund. For denne damen er ofte på farten, og hun er avhengig av et transportsystem som fungerer. Den erfaringen vil hun ta med seg inn i jobben som ny direktør for Jernbanedirektoratet. – Da jeg kom med toget i dag, ble jeg minnet om starten på min arbeidskarriere. I to og et halvt år togpendlet jeg mellom Kambo og Oslo. Så Østfoldbanen har jeg et visst forhold til, smiler hun og begynner å le: – Jeg vet ikke om det var da jeg begynte å banne. Det positive fra den tida var at jeg bestemte meg for å lære tysk mens jeg reiste meg toget, og jeg ble ganske god i tysk!

Som type er jeg nytenkende og nysgjerrig, og vil hele tida søke etter mulighetene … 

Kirsti Lovise Slotsvik

– Ja, vi må hele tida minne oss på hvem vi er til for, gjentar den nye sjefen. Jernbanens framvekst til tross: – Vi har en vei å gå. Jeg vil bruke de første månedene til å forstå den rollen som Jernbanedirektoratet kan ta. Ikke minst vil jeg legge vekt på å få til en god dialog med alle selskapene. Norge bør kunne skryte av at vi har en jernbane som oppfyller veldig mye av det kundene ønsker seg. Men akkurat det får vi nok ikke til over et par kaffekopper …

Feminist. 

Vår samtale foregår mens vi inntar morgenkaffen inne i den ærverdige Østbanehallen. Her trives landskapsarkitekten som har et forhold til jernbanestasjoner og tilhørende bussterminaler gjennom sine jobber for vegvesenet på 90-tallet – den gangen Gardermoutbyggingen pågikk for fullt. Siden flyttet hun tilbake til mørekysten og var både distriktsvegsjef og trafikksjef i Statens vegvesen, før hun, til sin store overraskelse, ble spurt om å ta jobben som kystdirektør i 2007.

Og det var på kysten hun vokste opp. På Ellingsøya i Ålesund, «ei øy med ei bru til noe som var enda mer utenfor verden og en ferge i den andre enden.» Som den yngste av seks søsken lærte hun å bruke båt så fort hun kunne svømme – en ferdighet hun hadde inne som seksåring. – Vi lærte å utfordre oss selv, bemerker hun. Faren kunne i en periode skryte av at han hadde bygd annet hvert hus ute på øya. Mora var hjemmehjelp i mye av sin yrkeskarriere, og hun var opptatt av at både Kirsti og søstera skulle få seg en utdanning. – Mora mi påsto at hun ikke var feminist, men det var hun som la grunnlaget for min feminisme.

Mer for hver krone.

– Da jeg begynte å studere, var høyskoler og universiteter opptatt av at kvinner skulle ta høyere teknisk utdannelse. Så på slutten av 80-tallet var det utrolig mange jenter som kom ut som sivilingeniører, sivilarkitekter og landskapsarkitekter. Nå møter jeg dem plutselig igjen, forteller den nye jernbanedirektøren og nevner blant andre Ingvild Storås, nå administrerende direktør i Baneservice AS og Ingrid Dahl Hovland som leder Nye Veier AS. Sistnevnte selskap vil hun for øvrig hente inspirasjon fra når hele det norske jernbanesystemet skal stake ut kursen videre. Nykommeren på veisiden jakter systematisk på løsninger som gir størst mulig nytte målt opp mot kostnad. – Å tenke i disse baner blir viktig for å få penger, og vi må tillate oss å spørre: Er det noe ved jernbaneplanene som gjør at de er overhendig dyre? Jeg vet ikke. Det skal bli spennende å gå inn i. Den beskjeden vi får fra Samferdselsdepartementet, er at vi må få mer ut av hver krone og at det blir mindre penger å fordele. Så da blir spørsmålet: Hvordan får vi likevel gjort det vi skal?

Spennende digitalisering.

Den avtroppende kystdirektøren har stor tro på mulighetene som åpner seg gjennom ny teknologi og digitalisering. Gjennom sin jobb i Kystverket har hun sett hva et felles meldingssystem og en satellittbasert skipsovervåking betyr, og hun blir stolt i blikket når hun snakker om Barents Watch. Et system som blant mye annet varsler bølgehøyden langs hele kysten og involverer 10 departementer og 30 etater som samhandler om data ut til fiskere og andre sjøfarende. – Dette er digitalisering på høyt nivå, og det er spennende å holde på med. På jernbanen tror jeg det er et ekstremt behov for integrasjon mellom de forskjellige selskapene for å få til optimal effekt av hele transportsektoren. Entur har jeg stor sans for! Det å klare å sammensmelte ting som gjør at du som bruker greier å skaffe deg oversikt, sånt fascinerer meg!

Fylle handlingsrommet.

Kirsti Slotsvik er mer opptatt av å fylle det handlingsrommet jernbanereformen åpner for enn å granske hvert ord som er skrevet i alskens dokumenter. – Jeg oppfatter at departementet fortsatt er på leting, og derfor er det ikke satt to streker under noe svar. Er for eksempel dagens avtaleregime det beste eller finnes bedre løsninger? Det må vi finne ut av. – Hva kjennetegner deg som leder? – Jeg er mer opptatt av å forstå helheten enn å forstå alle detaljer. Til dem som har tenkt å servere meg mange detaljer, vil jeg nok raskt spørre: «Hvilke detaljer trenger jeg? De andre er ditt ansvar.»  Ellers ønsker jeg å omgi meg med mennesker som har gjennomføringsevne. Som type er jeg nytenkende og nysgjerrig, og vil hele tida søke etter mulighetene – teknologisk, politisk og strukturmessig. De rundt meg vil nok oppleve at jeg spør mye, og jeg setter stor pris på dem som innehar viktig kunnskap. En avdelingsdirektør trenger aldri å sitte og høre på at jeg snakker om ting jeg ikke har greie på. I de 11 åra i Kystverket tror jeg ingen har opplevd at jeg har instruert noen. Det handler mer om å snakke med folk slik at de skjønner hva du vil. Da opplever jeg at mange gir et bedre svar enn det jeg selv kunne gitt. I store organisasjoner og strukturer gjelder det å finne dem som kan, og bruke den kunnskapen til brukernes beste, oppsummerer jernbanedirektør Kirsti Slotsvik.