Forsiden Alle artikler Infrastruktur Persontrafikk Ny organisering Gods Teknologi Om Jernbanemagasinet Abonnement og arkiv Personvern
Jernbanemagasinets nyhetsbrev

Få våre nyheter på e-post.

Meld deg på

Hva leter du etter?

Infrastruktur

Spordrift er på sporet


Alt av jernbanens ordinære drifts- og vedlikeholdsoppgaver skjer nå i regi av Spordrift AS. Arbeiderne på Sørlandsbanen skal først ut i konkurranse.


Om to år settes Sørlandsbanens drift og vedlikehold ut på anbud.

– Da er vi klare, sier ny regiondirektør for Spordrift Sør-Vest, Stian Wesøy.

Det har vært et hektisk løp for å få Bane NORs nye datterselskap for drift og vedlikehold på skinner, men fra 1. juli er selskapet i gang: Alle med drifts- og vedlikeholdsoppgaver ute på sporet er da ansatt i Spordrift AS.

Bildet: Harald Roland (fra venstre), Olav Øygarden, Ola Inge Vindholmen, Stian Wesøy og Hans Bjorvatn har kontroll på Sørlandsbanen.

Jernbanens puls. – Hverdagen og oppgavene er de samme, og dem kjenner vi, sier Stian Wesøy. Han har byttet fra områdedirektørjobben i Bane NOR til stillingen som regiondirektør i Spordrift:

– Nå går jeg fra forvaltning til drift, beredskap og sikkerhet. Jeg gleder meg over å bli mer operativ og komme enda nærmere jernbanens kjernevirksomhet. For det er ute på sporet vi kjenner virkeligheten og jernbanens puls på kroppen. Derfor vil vi legge vekt på å plassere ansvar og myndighet lengst mulig ut i linja. De som kjenner strekningen, er de beste til å vurdere, sier han.

Wesøy og Spordrift Sør-Vest har ansvar for drift og vedlikehold av Sørlandsbanen, Bergensbanen, Vestfold-, Randsfjord- og Bratsbergbanen. Området spenner fra tett trafikkerte intercitystrekninger, fjernstrekninger med både kyst- og høyfjellsklima til Flåmsbana med sine spesielle utfordringer.

Fakta

Spordrift

  • Omfatter hele drifts- og vedlikeholdsapparatet i Bane NOR og er etablert som datterselskap fra 1.juli 2019
  • 1268 ansatte fordelt på tre regioner, Nord, Øst og Sør-Vest
  • Står for drift og vedlikehold på oppdrag fra Bane NOR, fra 2021 blir det konkurranse om oppgavene på Sørlandsbanen, deretter kommer Bergensbanen

– Folkene er viktigste fortrinn. – Vi har som mål at dette skal være et trivelig sted å arbeide. Det er viktig også for å holde på kompetansen. Områdets 360 ansatte og den kompetansen de sitter på, er utvilsomt den viktigste kapitalen vi har, sier Stian Wesøy.

Her får han støtte av Harald Roland. Han var banesjef på Sørlandsbanen Midt, nå er han i ny jobb som driftssjef på Sørlandsbanen.

– Uten lokalkunnskapen og alle erfaringene vi har med oss, hadde overgangen vært langt vanskeligere. Nå har vi to års tid på oss til å strømlinjeforme måten vi drifter banene på. Ikke minst vil vi kunne hente mye ved kompetansedeling i hele regionen, mener han.

– Vi har flinke og engasjerte folk overalt. Nå skal vi få fram det beste fra hvert av områdene og kombinere det med lokalkunnskapen vi sitter på, sier Roland.

SKUMMEL BEKK: – Denne bekken er skummel ved mye nedbør, forklarer Hans Bjorvatn til Stian Wesøy. – Sist høst var sporet vasket ut da vi kom på ekstra visitasjon i uværet, forteller Bjorvatn.

Åtte mil med gode eksempler. Jernbanemagasinet ble nylig med på en visitasjonstur fra Nelaug til Kristiansand. Drøyt åtte mil på Sørlandsbanen ga et godt innblikk i hvilke oppgaver Spordrift nå har ansvar for å utføre.

Olav Øygarden, Ola Inge Vindholmen og Hans Bjorvatn utgjør laget som kjører visitasjonen av strekningen. De har bred erfaring fra alle typer sporarbeid, er både fagarbeidere og førere og kan utføre vedlikeholdsarbeid underveis.  Med seg på arbeidsmaskinen har de verktøy og utstyr for å gjennomføre målinger og utføre mindre reparasjoner. Og ikke minst har de med seg dokumentasjon på tilstanden i form av datautskrift fra den nylig gjennomførte tilstandskontrollen utført av Bane NORs målevogn.

– Vi har noen avvik vi skal se nærmere på, men vi skal også sjekke hele banen underveis, forklarer Vindholmen. Det gjelder blant annet utviklingen i slitasje på utsatte punkter.

Klimaet blir våtere og villere, og derfor er noen av stikkrennene fra banens åpning ikke lenger store nok. Stian Wesøy, regiondirektør for Spordrift Sør-Vest

Bruene. Første stopp er på den 128 meter lange Moripen viadukt på kilometer 285,0.

– Her har vi en glideskjøt vi er spesielt oppmerksom på. Den begynner å bli slitt i spissen, og vi følger nøye med på dette for å vite når den bør byttes ut. Foreløpig holder det med vanlig vedlikehold, men vi antar at vi kommer til å anbefale den skiftet ut om et års tid, sier Vindholmen.

Denne delen av Sørlandsbanen har mange store stålbruer. Glideskjøten i sporet tillater stålet å bevege seg i takt med temperatursvingningene, uten at sporet påvirkes. Mens Vindholmen gransker skjøten fysisk, legger Øygarden inn dokumentasjon og bilder i datasystemet via mobiltelefonen. – Dokumentasjonen blir enda viktigere nå. Spordrift bruker Banedata og de samme systemene som før, sier Øygarden.

Hold deg oppdatert om utviklingen av norsk jernbane

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Sporslitasje. Sørlandsbanens skinner er hovedsakelig fra 1970-tallet. Det betyr stor slitasje, spesielt i kurvene. Minste kurveradius er 300 meter, og gjennom årene har skinnestrengen blitt slitt slik at det blir et tydelig spor etter hjulflensene. Ved kilometer 291,5 er det påvist sporutvidelse i rapporten fra målevogna.

– Her skal vi sjekke skinnestrengen, og sporutvidelsen må vi gjøre noe med, sier Ola Inge Vindholmen. –  Som du ser her er slitasjen nå veldig tydelig i denne kurven. Slik er det  i mange av 300-kurvene, og vi ser for oss at vi vil foreslå å skifte skinner i alle disse kurvene på strekningen. Med gjennomgående skinnebytte vil jobben kunne gjøres effektivt og tidsnok slik at tilstanden utbedres før feilene blir for mange, altså et forebyggende vedlikehold. Vår jobb i Spordrift blir å dokumentere dette og foreslå tiltak for å opprettholde standarden på banen.

For å få sporvidden innenfor toleransekravene, må isolatorer skiftes. – Dette er også viktig forebyggende arbeid mot solslyng. Men denne feilen vil komme igjen etter en stund, her må det byttes skinner for å få det varig bra, forklarer Vindholmen.

MÅLER: Her sjekker Hans Bjorvatn (t.v.) og Olav Øygarden at sporet ligger der det skal ved hjelp av lasermål til fastpunkt (VUL-mål).

Sporets beliggenhet. På alle kontaktledningsmastene sitter et lite merke.

– Dette brukes for å sjekke sporets beliggenhet, forklarer Hans Bjorvatn. Ved hjelp av lasermåliing kan han slå fast at sporet ikke har forskjøvet seg. Dersom sporet har forskjøvet seg mye, må det bakses på plass igjen og pakkes opp av en pakkmaskin.

Ved kilometer 320,5 var det sist høst en større utglidning da en bekk gikk over sine bredder.

– Stikkrenna under sporet her er for liten til å ta unna alt vannet når det kommer store mengder nedbør. Derfor må vi sjekke denne og liknende steder ekstra nøye ved store nedbørsmengder. Sist høst var det for eksempel allerede vasket ut under sporet da vi kom på ekstra visitasjon. Saken ble løst på noen få timer ved å fylle på mer pukk. Dette er et eksempel på hvor viktig det er å kjenne til hvor problemene kan oppstå ved ulike værforhold. Klimaet blir våtere og villere, og derfor er noen av stikkrennene fra banens åpning ikke lenger store nok. En del er skiftet ut og vi bør få satt i gang tilsvarende arbeid på flere steder, sier Wesøy.

Slik går turen videre, med inspeksjon av påkjøringsramper inn på bruene, flere glideskjøter, fundamenter for KL-master og banens sideterreng. Da vi ankommer Dalane stasjon ved Kristiansand, har vi fått en åtte mil lang leksjon i hvordan hverdagen fortoner seg i Spordrift, og et innblikk i en del av oppgavene som inngår i drift og vedlikehold.

Men viktigst av alt: 1.juli skal nøyaktig samme beredskaps- og drifts- og vedlikeholdsoppgaver gjøres. Akkurat som dagen før.

Fakta

– Vi hadde jo ikke noe valg

De er begge tilstandskontrollører og førere på Sørlandsbanen. I praksis hadde de bare ett valg: Deres nye arbeidsgiver heter Spordrift AS.

Både Olav Øygarden og Ola Inge Vindholmen er blitt vant med omstilling. Gjennom de siste 20 årene er jernbanens driftsapparat omorganisert flere ganger.

– Det var viktig at ting som lønn, pensjon og stasjonering ble avklart. Det er blant tingene det kan tære på å gå i uvisshet rundt, sier Øygarden. Han tror omorganiseringen kan være en større belastning for mange yngre: – De som er i etableringsfasen, har stort behov for trygghet og avklaringer for stillingene sine. Dette er jo prosesser som blir bestemt langt over hodene på oss ute. Muligheten for påvirkning er svært begrenset. Men vi er glad for at vi får med oss kjente folk i ledelsen her lokalt. Jeg tror jobben kan bli minst like spennende. Vi må dokumentere enda mer og lære oss en litt annen måte å tenke på. Men jeg håper og tror vi fortsatt skal kunne rette feil vi finner og har mulighet til å ta på stedet. Derfor blir kontraktene og utformingen av dem veldig viktig for hvordan vi skal jobbe. Muligheten for å gjøre en god jobb må ivaretas i kontraktene, sier Øygarden.

– Man gjør seg jo noen tanker om usikkerhet når ting ikke er avklart, sier Vindholmen. – Det er veldig viktig at vi sikres rom for å gjøre jobben, men jeg føler at ting nå er i ferd med å falle på plass. Sånn sett regner jeg ikke med så store endringer, i hvert fall ikke de første to årene. Etter det vet jo ingen hva som skjer, legger han til.