Forsiden Alle artikler Infrastruktur Persontrafikk Ny organisering Gods Teknologi Om Jernbanemagasinet Abonnement og arkiv Personvern
Jernbanemagasinets nyhetsbrev

Få våre nyheter på e-post.

Meld meg på nyhetsbrev

Hva leter du etter?

Mission Impossible

Da Hollywood møtte jernbanemuseet

SISTE INNSPILLINGSDAG: Det aller siste filmopptaket på Marstein er gjort og toget skal straks kjøre tilbake til Åndalsnes. Fra venstre og i gule klær, Ole Gunnar Bakken, Geir Frydenlund, Ronny Martinsen og ombordansvarlig Børge Flatlandsmo. Bakerst står filmregissør Christoffer Mcquarrie, Tom Cruise helt til høyre.


Norsk jernbanemuseum var tungt involvert i innspillingen av filmen Mission Impossible 7 på Raumabanen i høst. Det ble et møte mellom to arbeidskulturer og minner for resten av livet.


– Dette har vært akkurat som førstegangstjenesten. Det er ikke så artig akkurat mens det står på, men det blir jækla artig bare du får opplevelsene litt på avstand, sier Ole Gunnar Bakken om filminnspillingen på Raumabanen.

Han leder trafikkutøver-enheten på Norsk jernbanemuseum.

Fakta

Innspillingen

  • Tre passasjerskip, tolv helikoptre, tre lokomotiver (medregnet skiftelok), seks containervogner/godsvogner og Jernbanemuseets stålvogntog var med
  • I tillegg ble to ekstra passasjervogner kjøpt inn, og replikalokomotiv ble bygget i England og fraktet til Åndalsnes
  • Om lag 2500 kvadratmeter folie er brukt for å endre utseendet på vognene
  • Hele luftrommet i Romsdalen ble stengt i innspillingsperioden
  • Med unntak av to passasjertog i døgnet, ble den vanlige togtrafikken erstattet av busser
  • Insentivordningen refunderer 25 prosent av påløpte kostnader i Norge. Prosjektet har en tilsagnsramme på 50 millioner kroner i refusjon fra Norsk filminstitutt (norsk budsjett 200 millioner kroner)

Korte linjer og fornavn. Den første henvendelsen om filminnspilling kom for et drøyt år siden og lenge var folkene på jernbanemuseet ikke klar over hvilken film det var snakk om, men innspillingsbudsjettet tydet på at det var et seriøst prosjekt. Opprinnelig skulle innspillingen skje i april, men korona-pandemien medførte utsettelser. Endelig i september kunne innspillingen ta til.

STÅLVOGNTOGET: Joda, dette er Norsk jernbanemuseums røde stålvogntog. Ronny Martinsen (til venstre) og Ole Gunnar Bakken står foran ei av vognene som er omfoliert for å se ut som Orientekspressen.

– Under innspillingen måtte vi holde orden på folk. Med over 400 mennesker involvert, hvorav 200 av dem kreative, og med vår sikkerhetskultur, var det krevende. Vi var nødt til å holde orden og sette skapet på plass, sier Ronny Martinsen som var den som hadde direkte kontakt med filmregissøren, og Bakken nevner en episode der noen fra produksjonen gikk i sporet. Da måtte det tydelighet til.

Hold deg oppdatert om utviklingen innen norsk jernbane

Kjappe endringer. Og med en omgangsform som bar preg av korte linjer, fleksibilitet, vilje til å få ting til og utstrakt bruk av fornavn mellom produksjonen og jernbanefolka, ble det skapt en god relasjon.

– Vi var også veldig løsningsorienterte. Endringer skjedde veldig fort på filmsettet, og det var ikke sikkert at det vi var enige om klokka åtte på morgenen gjaldt da vi skulle kjøre ut klokka ti, forteller Martinsen.

Han mener den viktigste delen av jobben de gjorde, var å evne å hive seg rundt, samtidig som de håndterte sikkerhet og togframføring, og at andre involverte, som rutekontor, togleder, TXP Raumabanen, jernbanetilsynet, Spordrift, VY og SJ, også virkelig ville få dette til.

TILBAKE TIL ORIGINALEN: Julis Aven (til venstre) og Roni Hermonen river av folien og originalfargen trer fram. Legg merke til tapetfjerneren/dampkokeren de bruker for å varme opp folien.

Tøffere enn stunt. – Jeg har fått et annet inntrykk av innspilling av actionfilmer. Det tenkes mye sikkerhet, sier Bakken, som ikke vil si noe om detaljene for ikke å avsløre deler av filmens handling.

– Men det er mye tøffere å stå mellom to togvogner som skal koples sammen, føyer han til, og med et smil mer enn antyder hvem han synes er barskest av stuntmenn og togfolk.

NOHABER: Lokfører Amund Rasten i døra på Nohab 3628. Han kjører vanligvis arbeidstog i Bane NOR.

Fram og tilbake. I hver ende av innspillingstoget var veteran-diesellokomotivet Nohab påkoplet og i lokomotivene satt en fører som flyttet toget fram og tilbake, oftest bare noen få meter om gangen fordi regissør og fotograf ville prøve ulike bildeutsnitt.

For lokfører i Bane NOR, Amund Rasten, som til vanlig kjører skinner og sviller og ulike store tog i forbindelse med spor-
arbeider, var dette en opplevelse utenom det vanlige.

Det har vært veldig moro og det har vært litt intenst. Det var fire uker med filminnspilling, og fire uker med forberedelser. Lokfører Amund Rasten

– Det har vært veldig moro og det har vært litt intenst. Det var fire uker med filminnspilling, og så var det fire uker med forberedelser av tog på Åndalsnes før innspillingen. Det er antakeligvis noe man er med på bare én gang i livet. Det har vært mye venting, men når ting skulle skje, skulle det skje veldig fort, og mye på en gang, forteller Rasten om opplevelsene.