Forsiden Alle artikler Folk Gods Historisk Infrastruktur Ny organisering Persontrafikk Portrettet Teknologi Utdanning Om Jernbanemagasinet Abonnement og arkiv Personvern

Hva leter du etter?

Den digitale jernbanen  er en lang lidenskap

Det begynte med at unge Kjenne forelsket seg i en datamaskin, før han ble lidenskapelig opptatt av robotteknologi. Eller kanskje spiren ble sådd allerede i barneårene, da faren sørget for å forsyne ham med loddebolt, ledninger og transistorer.


Sverre Kjenne (57)

Tittel
Konserndirektør for Drift og teknologi i Bane NOR

Sivilstand
Gift, to barn og ett barnebarn

Bakgrunn
Utdannet sivilingeniør i informatikk ved universitetet i Manchester, og har en master (MBA) i ledelse fra Lausanne i Sveits. Han har jobbet med robotteknologi, landbruksmaskiner og digitalisering. Sverre har siden 1999 hatt leder roller med ansvar for optimalisering og effektivisering av virksomheter, og har mye erfaring med endringsledelse. Før 1999 jobbet han internasjonalt i noen år. I 2011 begynte han i Jernbaneverket, og siden 2017 har han vært en del av Bane NORs ledelse.

Aktuell
ERTMS innføres på deler av Gjøvikbanen til høsten.

Men hvor kom toget inn i teknologens liv? Kan han være tungt familiært «belastet»? Nei da, så enkelt er det ikke. 

– Riktig nok var farfar lokfører på Østfoldbanen, og jeg har et barnebilde av meg som drar i fløyta på vei gjennom Fredrikstad, men det var ikke snakk om kjærlighet ved første blikk. Vi har lært å sette pris på hverandre over tid, jernbanen og jeg, forklarer han. 

Slike forhold som får tid til å modnes kan vel ha noe solid ved seg, for i dag er i hvert fall digitaliseringen av jernbanen en varig lidenskap, ifølge ham selv. Og der tålmodigheten kan testes i de små ting, finnes det en tålmodighet og sterk utholdenhet for å lykkes med det store bildet. Helt sentralt i det står ERTMS (European Rail Traffic Management System), selve årsaken til at vi velger å intervjue Sverre Kjenne akkurat nå. I november skal Gjøvikbanen mellom Gjøvik og Roa ta det nye digitale signalsystemet i bruk. Oppstarten på Nordlandsbanen skulle være i oktober, men er utsatt. I 2034 skal hele Jernbane-Norge være i mål med denne viktige moderniseringen, som er felles for alle europeiske land. I 2026 står Oslo S for tur. 

Om alt går etter planen altså, for det er alltid noen skjær i sjøen når store prosjekter rulles ut. Det tar ikke nattesøvnen fra konserndirektøren.

– Jeg har et realistisk forhold til kontroll. Jeg kan påvirke, men ikke styre. Vi har flinke folk som jobber med dette, og skulle vi få forsinkelser, vil det systemet vi har kunne brukes. Togene slutter ikke å gå på Nordlandsbanen og Gjøvikbanen til høsten, forsikrer han. 

Og han er absolutt på saken, selv om han ikke sitter med det praktiske ansvaret fra dag til dag. Både Siemens og Alstom, store leverandører til jernbanen, ringer mens vi snakker sammen. Det gjelder utstyret som skal installeres i togene for at ERTMS skal fungere. Han har ukentlige møter med leverandørene. 

"Vi har lært å sette pris på hverandre over tid, jernbanen og jeg."

Roboter og internasjonalt arbeid

Når man googler Sverre Kjenne kan man få inntrykk av at han «alltid» har holdt på med digitalisering, og at han testet mange ulike arenaer i arbeidslivet før han landet i Jernbaneverket i 2011. Det er på ingen måte et fullstendig bilde av hans karriere, for ved nærmere øyesyn blir det tydelig at det hele startet med lidenskap for ny teknologi, på Høgskolen i Rogaland etter endt videregående skole. Det var der han falt for en datamaskin, og det var i denne perioden entusiasmen hans ble oppdaget av en «Petter Smart» i trillebårfabrikken Trallfa. Fyren hadde utviklet en robot som kunne gjøre jobben med å lakkere, og unge Sverre ble i fyr og flamme.

– Jeg lar meg begeistre, og blir sterkt engasjert i det jeg går inn i. Jeg arbeidet for ABB Trallfa Robot fra 1986 til 1996, også mens jeg studerte, og ledet programvareutviklingen i noen år. Jeg reiset mye rundt til bilfabrikker rundt i verden med base i Tyskland, før jeg begynte med landbruksmaskiner hos Kverneland i 1996 som regional markedsdirektør, med ansvar for blant annet landene i tidligere Sovjetunionen. Å reise rundt i Ukraina på 90-tallet gjorde inntrykk. Det var mye som skulle bygges opp. Og mitt største salg i denne perioden gikk til Usbekistan. Det var fargerike år før vi flyttet til Nederland, jeg satt i konsernledelsen, og fikk ansvaret forforretningsområdet gress med flere fabrikker rundt om i Europa.

Rydding og røtter

Og så i 1999 begynner perioden med optimalisering av virksomheter. Han ble først konsernsjef i Agresso, og familien flyttet til Oslo fra Amsterdam. 

Å begynne som teknologidirektør i Jernbaneverket i 2011 beskriver han som å komme tilbake til røttene, og 57-åringen trives fortsatt svært godt med jernbane, siden 2017 i Bane NOR, og siden 2020 som konserndirektør for drift og teknologi.

– Jeg må tilbake til «robot-tiden» for å finne den samme entusiasmen som jeg har for jobben i dag. Jeg synes det er veldig spennende at oppgaven er så konkret. Jeg jobber for en punktlig og sikker jernbane – for at folk skal få en litt bedre hverdag. Det er veldig motiverende. Jeg får brukt meg på mange måter, jeg er «på» i nuet, samtidig som jeg har en agenda med å innføre ERTMS fram til 2034, sier han med ekte begeistring.

SJØEN FRISTER: Sverre Kjenne liker seg i Bjørvika. Han er glad i sjøen, og om sommeren er det alltid seilferie.

Jeg lar meg begeistre, og blir sterkt engasjert i det jeg går inn i. Sverre Kjenne

Tempo og punktlighet

Kjenne har behov for tempo, å se resultater også i det nære bildet, og opplever at han får brukt seg på flere måter.

– Jeg liker å ha påvirkningsmuligheter, og de er større enn jeg trodde. Jeg har vært begeistret siden 2011. Har du gode idéer i Bane NOR, kan du få dem realisert. Det er en fantastisk spennende arbeidssituasjon, og oppgavene strekker seg fra maskinlæring og helt ned i pukken. Den digitale jernbanen er underveis, slår han fornøyd fast.

Å ha ansvaret for punktligheten ved jernbanen kunne nok gitt mange kraftig hodepine, men for meg er det et ansvar som skaper entusiasme og gir energi. Til syvende og sist handler dette om kundene våre, og kvaliteten på tjenestene vi muliggjør til sluttbrukerne – de som reiser med tog.

– Punktligheten har opptatt meg hele tiden. Vi har noen flinke folk som jobber med det. Jeg bruker mye tid på å skaffe de rette menneskene og legge til rette for at punktligheten skal bli stadig bedre.

STILLE: Det var stille på Oslo S denne grå dagen i mai, selv om trafikken er på vei opp igjen. Sverre Kjenne gjør sitt for å få mer punktlige tog.

Optimisme og teknologi

Sverre Kjenne kaller seg selv en teknologioptimist, og hva legger han egentlig i det?

– Teknologi kan bidra til å skape et bedre samfunn, men ikke blind teknologi. Samspillet mellom teknologi og menneske, er viktig for meg. Menneskene betyr mer og mer for meg med årene, også i arbeidslivet. Jeg setter pris på dem jeg har rundt meg, og vil at folk skal trives og ha det gøy på jobben. Jeg har et mer balansert liv nå enn da jeg var i 30-årene. Når jobben er gøy, blir det liksom ikke jobb, men en oppgave jeg skal ha løst, forklarer han, og bekrefter at han ikke er så glad i hierarki. 

Digitalisering og folk

ERTMS, Smart vedlikehold ved hjelp av digital teknologi, automatisk togframføring – han får stjerner i øynene av alt sammen. Fordi det handler om folks hverdag, og mer jernbane for pengene. Men all denne digitaliseringen kan den ikke være en trussel for menneskene i systemet, arbeidstakerne?

– Nei, erfaringen viser jo at de bedriftene som har digitalisert, har skapt flere arbeidsplasser. Det handler om å gjøre ting på en annen måte, skape andre arbeidsoppgaver, og for mange mer spennende arbeid. Automatisk togframføring skal for eksempel ikke gjøre lokførerne overflødige, men de får en bedre førerstøtte, noe som vil styrke sikkerheten, være energibesparende og gi rom for økt kapasitet på sporet. 

All denne entusiasmen og lidenskapen for jernbane og digitalisering, er vel ikke så enkel å kombinere med familieliv, men kona er fortsatt med. De ble sammen på videregående, 18 år gamle. På den tiden de begge bodde på Jæren, og han hadde ekstrajobb med å snu Jarlsberg-oster under modning, og vaske, på det lokale meieriet. Og nå har familiemannen oppdaget noe nytt. Han tok grundig feil om nybakte besteforeldre. 

– Nå er jeg helt begeistret over å være bestefar. Før lo jeg litt av nybakte besteforeldre, men det er det helt slutt på! 

En ny, varig lidenskap kanskje?

Erfaringen viser jo at bedrifter som har digitalisert, har skapt flere arbeidsplasser.

Tre kjappe

Hvor skal du i sommerferien?

Jeg skal seile, sammen med kona. Vi pleier å seile til Sverige, Danmark og Tyskland. Et av favorittområdene er Sydfynske Øhav.

Hva slags lesestoff tar du med deg?

I ferien er det tid til fordypning, så da velger jeg ofte et tema jeg skal sette meg inn i, som globalisering, handelsmarkeder eller digitaliser­ing. Skjønnlitteratur, og da mest krim, leser jeg hele året. 

Hvordan vil kona beskrive deg?

Som en handlingens person, som evner å gå opp i ting. Hun vil nok også si at jeg har mye energi, og liker at noe skjer. Og så tror jeg hun vil si at jeg er ekstra jovial og grei når vi er på båten.