Klima og miljø står på dagsorden, ikke minst i transportsektoren. Her har jernbanen et godt forsprang, og ny teknologi gjør den nå enda mer energieffektiv. Gjennom et frokostseminar om bord i Jernbanemuseets tog på Arendal stasjon samlet jernbanedirektør Kirsti Slotsvik sentrale folk fra jernbanesektoren for å drøfte jernbanes framtid, både i lys av ny teknologi, konkurranse fra andre transportformer og jernbanereformen med nye selskaper og aktører.

Jernbanen mindre spesiell. – 

Nå er heldigvis jernbanen i ferd med å bli mindre spesiell, sa samferdselsminister Jon Georg Dale i sitt innlegg på jernbanens frokostseminar, som svært mange hadde funnet veien til. – Med det mener jeg at det er bra for jernbanen at den blir mer åpen og slik får stadig flere aktører og større deler av næringslivets interesse for utviklingen av den, utdypet Dale. –Det er heldigvis slutt på den tiden da mange ikke så noe behov for å bygge ut jernbanen. Det er gjennom mange og dyktige aktører at vi får til innovasjon og en bedre og mer effektiv jernbanesektor. Jeg ser at vi er på god veg og det er slik vi driver fram en helt nødvendig modernisering, sa statsråden.

Det er gjennom mange og dyktige aktører at vi får til innovasjon og en bedre og mer effektiv jernbanesektor

Samferdselsminister Jon Georg Dale

– Jernbanens fordeler vil øke. 

Helt siden «vekk med dampen»-programmet ble gjennomført fra midten av 1950-tallet og fram til de store elektrifiseringsprosjektene var fullført med Dovrebanen i 1970, har det aller meste av norsk togtrafikk vært elektrisk drevet. – Når nå elektrifisering etter hvert står sentralt også for andre transportformer, kan vi som jobber med jernbane si «–Velkommen etter!», sa jernbanedirektør Kirsti Slotsvik. Hun la vekt på at jernbanens store miljøfortrinn ikke blir mindre selv om også andre transportformer reduserer sine utslipp. – Vi er klart mest energieffektive og arealeffektive. Vi etterlater ingen former for mikroplast eller andre problemer slik som veitrafikken gjør, slo hun fast.

– Innovasjon og forskning for enda mer energieffektiv jernbanedrift går stadig framover og samtidig med at togene bruker mindre strøm, så kommer det også ny teknologi som gjør det billigere og enklere å få elektrisk drift også på den delen av jernbanen som ennå ikke har det, sa Slotsvik. Flere leverandører jobber nå intenst med å utnytte ny batteriteknologi slik at togene kan lade batterier på kortere delstrekninger med kontaktledning og dermed kjøre lange strekninger på ren batteridrift. – Da kan vi se for oss at så å si all togtrafikk kan framføres uten utslipp i løpet av få år, sa jernbanedirektøren.

Vi kan se for oss at så å si all togtrafikk kan framføres uten utslipp i løpet av få år

Jernbanedirektør Kirsti Slotsvik

Byene. – 

Denne sommeren har det vært mye oppmerksomhet knyttet til intercityutbyggingen og byene på Østlandet. Noe av debatten har dreid seg om hvorvidt jernbanen fortsatt skal ha stasjoner i byene eller utenfor. Det er ingen tvil om at vi fortsatt skal inn i byene, sa jernbanedirektøren. – Det jeg har sagt og signalisert er at for å få penger nok til å gjennomføre hele intercityutbyggingen, må vi lete etter løsninger som gjør at vi kan komme oss gjennom byene på en rimeligere måte. Det er ikke det samme som å si at vi skal bygge nye stasjoner utenfor dem, sa Slotsvik. – Vi har godt belegg også fra forskning som viser at det er viktig å ha stasjonene sentralt plassert. Men altså kanskje med noen justerte løsninger her og der, det er noe vi nå skal jobbe sammen med Bane NOR for finne fram til, understreket Kirsti Slotsvik.

Landets største digitaliseringsprosjekt. 

Bane NORs konsernsjef Gorm Frimannslund la vekt på de store mulighetene og forbedringene som jernbanen får gjennom Norges største digitaliseringsprosjekt, nemlig utbyggingen av det nye felles europeiske signalsystemet ERTMS. – Vi ser allerede nå en 40 prosent reduksjon i signalfeil der vi har en prøvestrekning i drift på Østfoldbanen østre linje. Når ERTMS er utbygd, har vi gått over fra 336 sikringsanlegg med 15 ulike varianter til ett anlegg. Det vil gi enorme fordeler, både form av store reduksjoner i feil, mer effektivt vedlikehold, og ikke minst også mer effektiv togtrafikk, sa Frimannslund.

Også på andre områder er jernbanen i front teknologisk. På utbyggingsprosjektene får vi nå stadig bedre verktøy for å bli mer presise i anslagene og valgene av byggemetoder gjennom 3D-modellering. Her samarbeider Bane NOR tett med Statens vegvesen og Nye Veier AS. Smart vedlikehold er et annet eksempel, illustrerte Frimannslund. Det betyr datasystemer som overvåker jernbanens komponenter slik at tiltak settes inn før komponentene svikter. – Alt dette vil gi gode resultater i form mer stabil togtrafikk og bedre kvalitet i jernbanesystemet for både passasjerer og gods.

Robust og pålitelig togtrafikk vil være det viktigste for oss fra dag én

Cathrine Elgin, adm. dir. i Go Ahead

Nye tog og nye selskaper. 

Gjennom jernbanereformen og konkurranseutsettingen av togtrafikken får vi nå nye aktører på norske spor. 15. desember tar selskapet GoAhead over trafikken på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen. – Vi gleder oss veldig og jobber på spreng, sa adm. dir. Cathrine Elgin i Go Ahead. – Robust og pålitelig togtrafikk vil være det viktigste for oss fra dag én, sa hun. Elgin varsler ombygging av tog for mer tilpasning til ulike ønsker og behov etter hvert. – Men vi må starte opp med de samme togene som alle kjenner fra i dag.

Direktør for persontog i Vy, Arne Fosen, var opptatt av viktigheten av at jernbanen blir i stand til å håndtere den store trafikkveksten vi har sett de siste årene. – Vi har fått en 30 prosent vekst i løpet de siste fem-seks årene. Vi har økt 6-7 prosent hvert eneste år og dette gir etter hvert så fulle tog at det vil by på problemer om vi ikke får økt kapasiteten. Vi kan komme til et punkt der det blir for fullt og tilbudet vil oppleves som for dårlig, sa han. – Nå må hele sektoren og ikke minst Jernbanedirektoratet rigge for at kan håndtere denne veksten, understreket Fosen. – Det er jo unikt at jo mer vi leverer og produserer av våre tjenester, jo bedre er det for klima, miljø og arealutnyttelse, la han til.

Gjennom trafikkpakke nord vil vi sette mennesket i sentrum for alt vi gjør – det er de togreisende som bestemmer om vi lykkes eller ei

Thomas Silbersky, direktør i SJ

Også SJ Norge er i startgropa som operatør for innenriks togtrafikk i Norge. – Gjennom trafikkpakke nord vil vi sette mennesket i sentrum for alt vi gjør, sa direktør Thomas Silbersky. – Det er de togreisende som bestemmer om vi lykkes eller ei, og for å klare dette er våre stikkord sikkerhet, kunder, medarbeidere og arbeidsgiveransvar, samarbeid og innovasjon, sa Silbersky.

Store anskaffelser. 

Norske tog eier alt persontogmateriell i Norge og stiller dette til disposisjon for togselskapene. De varsler radikale grep framover. – Hele persontogparken i fjerntrafikken må skiftes ut i løpet av ti til femten år, varslet direktør Øystein Risan. – Deler av vognparken har bare fem til åtte år igjen. Når vi vet at det er minst fire år fra bestilling til leveranse av togmateriell, så illustrerer det at det haster med å avgjøre hva skal gå for. Derfor jobber vi nå sammen med Jernbanedirektoratet for å finne fram til gode løsninger for fjerntrafikken og togmateriellet der. Også for lokaltrafikken i Oslo haster det med å få til fornyelse. Alt dette må løses samtidig som trafikken øker og vi får behov for enda flere tog også av den grunn, illustrerte Risan.