Forsiden Alle artikler Infrastruktur Persontrafikk Ny organisering Gods Teknologi Om Jernbanemagasinet Abonnement og arkiv Personvern
Jernbanemagasinets nyhetsbrev

Få våre nyheter på e-post.

Meld deg på

Hva leter du etter?

Infrastruktur

Endelig satses det i Trøndelag


Om to år har Trønderbanen fått nye miljøvennlige lokaltog med dobbelt så stor kapasitet. Neste steg er å doble frekvensen fra ett til to tog i timen.


Det er nye tider for jernbanen i Midt-Norge. Fra 8. juni overtar SJ trafikken på alle banene i «Trafikkpakke 2 Nord». Selskapet har lansert et satsingsprogram som er blitt godt mottatt.

SJ vil blant annet utvide togtilbudet mellom Oslo og Trondheim, fra fire til sju avganger, og ikke minst satse på Trønderbanen.

FIREDOBLER: De har oppskriften på hvordan togtilbudet i Trøndelag firedobles.

Nye tog i 2021
Trønderbanen er navnet på togtilbudet mellom Lundamo/Melhus og Steinkjer. Her vil det i løpet av 2021 bli faset inn nye tog, såkalt bimodale tog som vil kunne kjøres både på strøm og diesel – og med muligheter for å bytte til batteridrift.

– I praksis vil vi doble kapasiteten, sier Anne Skolmli, Jernbanedirektoratets leder for regional samhandling i Midt- og Nord-Norge.

Ved siden av at togene har en langt bedre komfort enn dagens, vil kapasiteten øke fra 136 til 241 sitteplasser, men fordi de nye togene er betydelig lengre enn dagens, er det nødvendig å gjøre en del med infrastrukturen.

– Dette handler først og fremst om plattformforlengelser og opprustning av stasjonene Støren og Steinkjer. Her trenger vi nye hensettingsspor for å få parkert tog-ene, forklarer direktoratets senioringeniør Terje Sivertsvoll.

På sikt har vi grunn til å tro at Trondheim og Stjørdal vil vokse sammen, og da kan en ny jernbane bli et slags bybånd, med fire og kanskje seks avganger i timen. Anne Skolmli, Jernbanedirektoratet

Fra diesel til strøm
For 20 år siden var innføringen av timesfrekvens på Trønderbanen en stor suksess. Siden er det ikke blitt satset all verden på jernbanen i Trøndelag.

Det var da levetida for lokaltogene BM 92 gikk mot slutten, at spørsmålet om elektrifisering dukket opp.

Skulle det fortsatt gå dieseltog gjennom en av Norges største byer eller skulle det satses på strøm?

I Nasjonal transportplan for 2014-2023 ble elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen lansert som et prioritert tiltak i første planperiode. Pris: 3,9 milliarder kroner.

Hold deg oppdatert om utviklingen av norsk jernbane

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Maksimal effekt
Men ville strøm på tog og skinner bety at togene gikk raskere og hyppigere? Svaret var i all hovedsak nei. Derfor fikk Jernbanedirektoratet et nytt oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Det gikk i korthet ut på å finne den maksimale effekten av fire milliarder kroner.

– I vår utredning tok vi utgangspunkt i en rutemodell med halvtimesfrekvens. Gjennom den har vi identifisert et sett av tiltak innenfor rammen i handlingsprogrammet vårt, som er på 4172 millioner 2019-kroner, forklarer Skolmli.

Elektrifisering Trondheim-Stjørdal på Nordlandsbanen og hele Meråkerbanen (Hell-riksgrensen), et nytt kryssingsspor, forlengelse av flere kryssingsspor, et funksjonelt dobbeltspor gjennom sentrum og fullføring av dobbeltspor mellom Hell og Værnes er de viktigste tiltakene.

– På denne måten får vi til nullutslippsløsning i byvekstområdet, der staten har som mål å innføre totimersfrekvens innen desember 2024, sier Skolmli.

STJØRDAL: Et kommende løft i Trøndelag er dobbeltspor mellom Trondheim og Stjørdal.

Ny teknologi
Det er den teknologiske utviklingen som gjør at det er mulig å få til to tog i timen til samme pris som å elektrifisere fra grensen til Steinkjer. De bimodale togene som kan gå på ulike typer teknologi, fases inn i løpet av neste år. Dermed åpner det seg en ny verden på jernbanen. Jernbanedirektoratet har gjennom et eget prosjekt dokumentert at det ikke er nødvendig elektrifisere hele strekninger når nye togtyper tas i bruk.

– For å kunne utvikle Meråkerbanen og knytte vår jernbane opp mot den svenske, er det likevel elektrifisering som er svaret.  På den måten får vi til gjennomgående løsninger for både person og gods via Meråkerbanen, sier Sivertsvoll. Men i stedet for å elektrifisere helt til Steinkjer, handler det nye elektrifiseringsprosjektet om å bygge kontaktledning fra Trondheim til Stjørdal og til riksgrensen.

I år er det gitt en oppstartbevilgning på en slik elektrifisering, som til sammen er kalkulert til 2,1 milliarder kroner.

– Oppsummert får vi til to tog i timen, opprustning av en del stasjoner og nullutslipp, sier Skolmli.

Hun opplyser at Bane NOR i neste omgang skal stå for regulering, prosjektering, bygging og iverksetting av den foreslåtte rutemodellen.

I praksis vil vi doble kapasiteten. Anne Skolmli, Jernbanedirektoratet

Ny Trondheim S
Den pågående jernbanesatsingen i Trøndelag vil bli kronet med en ombygging av sentralstasjonen i Trondheim – med nytt terminalbygg og nye hovedadkomster. Arkitektkonkurransen er gjennomført, og Bane NOR Eiendom ser for seg at det nye bygget både blir et landemerke for Trondheim og en møteplass for alle innbyggerne i byen.

Jernbanedirektoratet har bidratt med vel 200 millioner kroner for å sikre at Trondheim S blir et sentralt knutepunkt, med enkel adkomst til lokalbuss, gangveier og sykkelveier.

Den nye stasjonen skal stå ferdig i 2023.

Dobbeltspor?
I og rundt Trondheim er veinettet bygd ut vesentlig de siste årene, og det er bussene som er kjernen i byens kollektivtilbud. For jernbanens del blir dobbeltspor mellom Trondheim og Stjørdal trukket fram som det neste store løftet.

Både Trondheim kommune og Malvik kommune har nettopp vedtatt en kommunedelplan for dobbeltsporet.

– På sikt har vi grunn til å tro at Trondheim og Stjørdal vil vokse sammen, og da kan en ny jernbane bli et slags bybånd, med fire og kanskje seks avganger i timen, sier Skolmli.

Både hun og Sivertsvoll understreker at persontrafikken ikke må prioriteres så høyt at den rammer godstrafikken, og i sine planer legger de til rette for å lage tidsluker som sikrer framføring av gods.