Smartere måter å jobbe på, kontinuerlige kontrollspørsmål og bedre rammebetingelser gjør at Bane NOR kutter kostnader på vedlikehold og fornyelser. Mantraet er «Godt nok!»
Bygger mindre og enklere. Her er to eksempler på hvordan det er mulig å kutte kostnader så det virkelig monner:
På Hove ved Lillehammer er det behov for å bygge en større parkeringsplass for tog, men omfanget av det såkalte hensettingsanlegget er vesentlig redusert i forhold til de opprinnelige planene. Nye vurderinger av stedlige forhold og behov har ført til en halvering av kostnadene.
– Vi kommer til å bygge mindre og enklere, det vil si noe annet enn først tenkt, men likevel mener vi det er godt nok, sier Bane NORs infrastrukturdirektør, Vibeke Aarnes.
Tettere oppfølging og en annen type kontrakter har videre halvert meterprisen på fornyelse av snøoverbyggene på Bergensbanens høyfjellstrekning. Hvert år gjennomføres fornyelse av flere slike disse byggene. Dermed gir slike innsparinger effekt over flere år.
– Slik går vi nå kritisk gjennom alle våre 70 små og store fornyelsesprosjekter, det er ikke småtterier vi kan oppnå med dette, sier Aarnes og minner om at det i andre tilfeller kan handle om å unngå kostnadssprekk.
Nye måter å jobbe på er i ferd med å gi gevinster. Vibeke Aarnes, konserndirektør for infrastruktur i Bane NOR
Utfordrer regelverk. Dette eksempler er fra Område Nord: – På ett av kryssingssporprosjektene klarte vi å unngå overskridelser – etter en konsulentgjennomgang som viste at vi kom til å sprekke med 30-40 prosent i forhold til styringsrammen, forteller prosjektsjef Stein-Hugo Steffesen. – I andre lokale prosjekter har vi klart å kutte 60-70 millioner. Det er lov å utfordre teknisk regelverk underveis i et prosjekt og å søke dispensasjoner der det er riktig. Tydelighet på hva som inngår og hva som ikke inngår i prosjektet er avgjørende. Det vi bygger, skal være funksjonelt og skikkelig gjort, men vi skal vite hva som er godt nok med en akseptabel levetid, sier Steffensen.
Ti ganger mer effektivt. På Sørlandsbanen ble det i sommer benyttet helikopter ved montering av nye kontaktledningsmaster, og erfaringene herfra gjør at tidsbruken for tilsvarende fornyelse på Kongsvingerbanen kan halveres.
Mellom Moi og Egersund var rekorden 68 nye master montert på én dag.
– Vi har beregnet at vi ved å bruke helikopter kan spare så mye som 600 skift med skinnegående maskiner, forteller Vibeke Aarnes. – Selv om det er kostbart å leie inn helikopter, sparer vi så mye tid at dette blir lønnsomt for både oss og for samfunnet, da banens stengningsperiode blir mye kortere. Miljømessig er dette også gunstig da vi sparer mye diesel på grunn av færre timer med arbeidsmaskinene.
Bruker halve tiden. Utskiftingen av det nesten 70 år gamle kontaktledningsanlegget på Kongsvingerbanen vil med denne metoden ta tre år – ikke fem-seks som opprinnelig planlagt.
– Her har vi lagt et løp der vi skjermer jobbreisene morgen og ettermiddag, samt den viktige godstrafikken, sier Aarnes. – Så må vi gjøre noen valg som også går ut over noen. Som kjent er SJ ikke fornøyde med at de ikke kan kjøre like mange avganger Stockholm – Oslo i anleggsperioden. Men kontaktledningen på Kongsvingerbanen må fornyes før den ramler ned av seg selv, slår Vibeke Aarnes fast.
2 200 master med tilhørende fundamenter samt 17 autotrafoer skal sørge for nok strøm og god spenning på den tett trafikkerte banen. Arbeidet starter høsten 2018 og skal være fullført våren 2021. Banen blir stengt i vel fem timer på formiddagen og noe lengre i helgene i anleggsperioden.
