Forsiden Alle artikler Folk Gods Historisk Infrastruktur Ny organisering Persontrafikk Portrettet Teknologi Utdanning Om Jernbanemagasinet Abonnement og arkiv Personvern

Hva leter du etter?

Jakter på flomfare

Joel Gianni er nyutdannet sivilingeniør, og har skrevet masteroppgaven sin om dataregistre for stikkrenner i samarbeid med Bane NOR, Statens Vegvesen og Multiconsult. Det er mye å ta tak i, og Bane NOR er i gang.


Med store klimaendringer, som fører til mer nedbør, er det viktig å finne ut hvor det haster med å oppgradere. For jernbanens del er det mye gammelt å ta tak i. Det bekrefter fag-områdeansvarlig for hydrologi i Bane NOR, Geir Vatne.

Mye stein

Gianni leverte masteroppgaven sin ved NMBU i fjor sommer, og ble bekymret for registrering av gamle stikkrenner, og om det faktisk er tilstrekkelig oversikt til at flomsikringen, særlig ved jernbanen, er god nok. Veiene er jo i hovedsak bygd senere, og flere stikkrenner (kulverter) er derfor nyere og bedre. 

– Materialtypen er avgjørende. Ustabilt materiale, som stein på stein, kan gi uheldige forskjeller i innløps- og utløpsåpningen. Moderne stikkrenner er gjerne i sirkulær betong, sier Gianni. 

Han begynte å interessere seg for overvannsproblematikk da han på videregående pendlet mellom Stange og Lillestrøm, og mye flom førte til problemer for toget. 

– Jeg kom ofte for sent på grunn av innstilte tog. Det gjorde også at jeg fikk lyst til å lære mer om flom- og overvannsproblematikk da jeg kom inn på sivilingeniørstudiet. Jeg så jo hvordan disse utfordringene påvirket enkeltmennesker, sier Gianni.

Stikkrennene våre er like gamle som banestrekningene. Nå kartlegger vi langs alle banene i hele Norge. Geir Vatne

Jobber med saken

Vatne bekrefter at Bane NOR har dårlig oversikt over gamle stikkrenner, men kan fortelle at de i løpet av året avslutter en flomfarekartlegging, nettopp fordi jernbanen har mange gamle stikkrenner og bruer, som må være i stand til å ta unna:

– Stikkrennene våre er like gamle som banestrekningene. Nå kartlegger vi langs alle banene i hele Norge, for å få oversikt over hvilke som vil tåle 5-, 50- og 200-årsflom med klimapåslag. Så blir det en nytte-kostnads-vurdering hva som utbedres først.

Eksempelvis må det vurderes om det er best å oppgradere tre stikkrenner til å tåle en 50-årsflom enn én til å tåle en 200-årsflom.

– Uansett, vi spiller inn, og banesjefene bestemmer, forteller Geir Vatne.