Forsiden Alle artikler Infrastruktur Persontrafikk Ny organisering Gods Teknologi Om Jernbanemagasinet Abonnement og arkiv Personvern
Jernbanemagasinets nyhetsbrev

Få våre nyheter på e-post.

Meld deg på

Hva leter du etter?

Infrastruktur

Kampen mot snøen


Noen tror kanskje at klimaendringer gjør at snøproblemene på fjellstrekningene gradvis blir mindre. Vinteren 2020 satte strek over slike spekulasjoner. 25. mai i år var det fortsatt fem-seks meter med snø flere steder på Bjørnfjell.


Ofotbanen og Bergensbanen har flere ting til felles. Selv om høyeste punkt på Ofotbanen ligger 700 meter lavere enn tilsvarende på Bergensbanen, er forholdene minst like ekstreme. På begge baner har snøoverbyggene vært avgjørende for at trafikken skal kunne opprettholdes vinterstid helt siden de ble åpnet i begynnelsen av forrige århundre.

«Kampen mot snøen» er et godt kjent tema fra Bergensbanen, som etter at Finsetunnelen kom har sitt høyeste punkt 1237 meter over havet. Kampen er like tøff på Ofotbanen som har sitt høyeste punkt 522 meter over havet. Før kommende vinter er heldigvis det 319 meter lange Tjuvoverbygget på Bjørnfjell ferdig bygget opp igjen etter brannen i 2018.

MALMEN MÅ FRAM: Arktisk klima gjør vintrene tøffe, til tross for at Ofotbanen ikke går veldig høyt til fjells.

Opp av asken. Tjuvoverbygget dekker et vanskelig parti av banen litt over en kilometer vest for Bjørnfjell stasjon. Her er det både høyfjell og arktisk klima. Ofotbanen går i en lengre skjæring på stedet og dermed ligger alt til rette for trøbbel når snø og uvær setter inn. Derfor har det i alle år vært snøoverbygg fra kilometer 39.13 til 40,22. Men 8. august 2018 var det slutt. Det gamle trebygget sto i full fyr og på kort tid var bygget borte. Banen med spor, signal- og kontaktledningsanlegg ble totalskadd.

Sporet med tilhørende anlegg ble reparert på vel fire døgn, men snøoverbygget var verre å erstatte. Løsningen på kort sikt ble å sette opp en større snøskjerm, 270 meter lang og fem meter høy, ved siden av linjen for å fange opp noe av snøen før den pakket seg i sporet. I tillegg til økt snøryddingsberedskap på strekningen har Bane NORs og Spordrifts folk på Ofotbanen klart å holde banen åpen.

– Men sist vinter var det på hekta, forteller Knut Karlsen på Ofotbanen.

Selv om snøoverbyggene på Ofotbanen har vært med i programmet for strategisk fornyelse gjennom mange år, har vedlikeholdsetterslepet vært så stort at det fremdeles skaper bekymring og behov for nødreparasjoner. Knut Karlsen

En dimensjonerende vinter! – Vinteren 2018/19 var en normal vinter på banen i forhold til snø og snødrift. Vi klarte oss da uten snøoverbygget som brant, mye takket være snøskjermen som ble bygd sommeren 2018, forklarer Knut Karlsen.

Sommeren 2019 ble så den første halvdelen av det nye Tjuvoverbygget satt opp. Dette utgjorde 160 meter på den delen som er mest utsatt snø og snødrift. Så kom vinteren 2019/2020!

– Sist vinter må vi si var en tilnærmet dimensjonerende vinter i forhold til snømengder og drivsnø. Det betyr at vi vanskelig kan se for oss mer snø og mer krevende forhold enn hva vi da fikk. Vi er veldig glade for at vi hadde fått bygd opp halve snøoverbygget som dekker den verste delen. I tillegg gjorde Spordrift en meget god innsats for å holde banen åpen, selv om det nok røynet på i perioder, forteller Karlsen.

Et annet område som fikk stor snøbelastning sist vinter var spor 3 inne på Bjørnfjell stasjon. Her ble brøyteskavlene helt opp til ni meter! Dette skapte også utfordringer i forhold til kontaktledningsanlegget og farlig nærhet til høyspenten.

– Nå planlegger vi å bygge nye snøskjermer ved Bjørnfjell stasjon for å redusere drivsnø inn i sporområdet, sier Karlsen.

Fun Fact: Lurer du på hvor navnet «Tjuvoverbygget» kommer fra? Gamle historier fra byggingen og vedlikeholdet av det opprinnelige bygget i eldre tider, antyder en sammenheng med at private hytter i nærheten ofte kunne ha materialer av mistenkelig like dimensjoner og typer som jernbanen brukte på snøoverbygget.

Mye krafigere. – Etter at sist vinter ga oss en kraftig påminnelse om hva vi kan vente oss av en ekstremvinter, er det veldig tilfredsstillende at vi nå har et skikkelig nybygg til erstatning for det gamle og slitne Tjuvoverbygget. Det nye bygget er like langt som det gamle, men det er betydelig kraftigere. Der det gamle bygget hadde trekonstruksjoner i bæringen, har det nye en stålramme på solide betongfundamenter. Bæringen for taket er av stål og takplatene er også av stål. Sideveggene er kledd med brannimpregnert malmfuru, og innvendig er bredden fra overbyggets vegger og ut til sporet også vesentlig større, forteller Karlsen.

Han legger til at det også er bygd en solid overgang for fotgjengere slik at sporet kan krysses på en sikker måte. Det er også dimensjonert for eksempelvis snøskutere fra Røde Kors.

– Hele herligheten har kostet rundt 60 millioner kroner og Tjuvoverbygget er med sine 360 meter det tredje lengste på Ofotbanen.

Hold deg oppdatert om utviklingen innen norsk jernbane

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Stort etterslep. Behovet for å fornye snøoverbyggene på Ofotbanen har vært der i mange år.

– Selv om snøoverbyggene på Ofotbanen har vært med i programmet for strategisk fornyelse gjennom mange år, har vedlikeholdsetterslepet vært så stort at det fremdeles skaper bekymring og behov for nødreparasjoner. Vi må også rett og slett ut og måke ned snømassene fra tak for å redusere snølasten på gamle bygg, forteller Karlsen.

Siden 2006 er det revet hele 17 snøoverbygg på Ofotbanen. En del av dem er ikke erstattet siden snøryddingsmateriellet og andre avbøtende tiltak har gjort dem overflødige, men likevel vil det være nødvendig med nye snøoverbygg mange steder.

– I samme perioden er det satt opp seks nye snøoverbygg. De nye byggene er av samme typen som det nye Tjuvoverbygget. Felles for alle de gamle byggene var at de var i en svært dårlig forfatning, sier Karlsen.

– Vi må rett og slett ut og måke ned snømassene fra tak for å redusere snølasten på gamle bygg, forteller Karlsen.

På overtid. Han forteller at det gjelder fortsatt for de seks gamle snøoverbyggene som stadig gjenstår på fornyelseslista. Byggene er så dårlige at de står i fare for å bryte sammen under vekten av store snø-og ismengder. Derfor har de en stri tørn med stive dem opp såpass at de kan tåle litt til.

– Men levetiden er for lengst brukt opp og det vi gjør med dem er rene akuttiltak, understreker han. Vi har laget en liste der vi prioriterer den gjenstående fornyelsen av snøoverbyggene våre. I år kom vi godt i gang med et av dem. Vi regner med at vi med dette fornyelsesprogrammet skal være ferdig med fornyelsen av snøoverbyggene våre i 2025, sier Knut Karlsen.