Forsiden Alle artikler Infrastruktur Persontrafikk Ny organisering Gods Teknologi Om Jernbanemagasinet Abonnement og arkiv Personvern
Jernbanemagasinets nyhetsbrev

Få våre nyheter på e-post.

Meld meg på nyhetsbrev

Hva leter du etter?

Bokomtale

Kjempejobb fullført

Sørlandsbanens tog 501 kunne på fine vinterdager ha mange skiturister til Meheia stasjon, som ble nedlagt for persontrafikk i 1989. I dag brukes stasjonen som fjernstyrt kryssingsspor. Foto: Herman Neupert (1936).


Nylig kom det andre bindet av Jernbanens driftshistorie, Tog til alle tider. Dermed er over 20 års arbeid fullført og alle landets jernbaner har fått dokumentert sin driftshistorie.


Det er ikke småtteri av en jobb som nå er fullført. Gjennom 800 sider har forfatterne tatt for seg selve driften av jernbanen i Norge. Mange bøker er skrevet og mye dokumentasjon er tilgjengelig om selve baneanleggene, men historien om hensikten med banene, nemlig å kjøre tog og hvordan trafikken har utviklet seg har ikke vært samlet noe sted før nå.

For et par år siden kom det første bindet som tok for seg i hovedsak banestrekningene øst og nord for Oslo samt utenlandsforbindelsene, mens bind 2 dermed tar for seg banene vestover og sørover fra hovedstaden, i tillegg til alle privatbanene.

Det er Thor Bjerke, Dag Chr. Halvorsen, Sven Hjorth-Johansen, Kjell Navestad og Holger Schlaupitz som har jobbet fram Tog til alle tider.

– Det har tatt sin tid, vi startet opp dette prosjektet på slutten av 1998, opplyser forfatterne.

Tog til alle tider, Jernbanes drifts- og ruteopplegg

Stor interesse. – Hva er det som har drevet dere?

– Først og fremst er det selvsagt en stor interesse for jernbanen. Men vi har også sett at selve driftshistorien til jernbanen i Norge ikke har vært samlet noe sted. Dette er jo egentlig det viktigste med jernbanen, det er jo driften som er hensikten med å bygge en jernbane.

I bøkene finner man svaret på hvordan togtrafikken har vært drevet helt tilbake til 1854, og starten på Hovedbanen. For å finne svarene på driftshistorien og ruteopplegget for alle våre jernbaner, så har forfatterne tilbrakt mye tid i landets arkiver rundt omkring. I tillegg har selvsagt jernbanens egne arkiver og ikke minst jernbanemuseets samlinger vært viktige. Kilder til informasjonen om jernbanedriften er rutetabeller, jernbanens sirkulærer om driften, driftshåndbøker, avisartikler, Stortingstidende og årsberetninger. Rutebok for Norge som kom ut i en årrekke har vært særlig viktig – blant annet!

Hold deg oppdatert om utviklingen innen norsk jernbane

Mangfold av bilder. Det er et enormt bildemateriale som er gjennomgått og bøkene inneholder et stort mangfold av bilder fra de ulike tidsepokene.

– Det er jo klart en stor fordel at jeg gjennom mange år jobbet med bildesamlingen på Norsk jernbanemuseum, sier Thor Bjerke som har vært bildeansvarlig. I tillegg har det at landets museer etablerte Digitalmuseum vært til veldig stor hjelp. Slik har vi funnet fram –
til veldig mye spennende fra driftshistorien.
I tillegg kommer selvsagt en masse bilder fra nyere tid som er tatt av både oss selv og andre jernbanefotografer.

Etter at bind 1 kom ut har en viktig tilbakemelding vært at dette er informasjon som ikke finnes andre steder, heller ikke på internett.

Er du interessert i hvordan jernbanen har vært drevet her i landet, så er disse to bøkene et must!