– Kongefamilien setter stor pris på å reise med tog, og ønsker å fortsette å bruke kongevogna på reiser i Norge, opplyser Slottet. Helt siden de første jernbanene ble bygget har det blitt benyttet egne kongevogner for Kongen og Kongefamilien, (se faktaramme). Etter at Norge fikk eget kongehus i 1905 har det vært en fast tradisjon at Kongen har benyttet tog ved en rekke store og små begivenheter. Kongen, Dronningen og kongehuset har benyttet toget ved alt fra signingsferder, fylkesbesøk og baneåpninger til reiser av mer privat karakter som skiferier på fjellet. En veldig lang tradisjon er bruken av tog til og fra påskefjellet.

Kong Olav brukte kongevogna til påskeferier på Haugastøl, mens hele kongefamilien i en årrekke har benyttet tog til og fra påskeferiene i Sikkilsdalen. Da er det tog til og fra Vinstra som gjelder, med tilhørende bil- og beltebiltransport inn til Prinsehytta. Etter et opphold under pandemien og et år med bruk av bil til og fra påskefjellet, ble den kongelige tradisjonen gjenopptatt i år. – Det er en lang og god tradisjon at Kongefamilien benytter tog på noen av sine reiser rundt om i landet, sier jernbanedirektør Knut Sletta. – Vi er glade for at denne tradisjonen nå videreføres, og setter pris på at vårt kongehus ser på toget som et attraktivt transportmiddel, både i egen vogn og i ordinære tog, sier Sletta. Dette er viktig for alle som jobber på og med jernbanen, legger han til.

Før påske reiste kongefamilien med følge i ordinært tog til Vinstra. – Fredag før påske er en dag med ekstra stor trafikk, og SJ Norge hadde ikke ledige vogner og lokomotiver til å kjøre eget ekstratog sammen med kongevogna på fredagen før palmehelgen, sier fagansvarlig for persontrafikk i Jernbanedirektoratet, John Ove Svensli. Slottet ønsket ikke at kongetoget skulle kunne påvirke avviklingen av den rutemessige togtrafikken, og løsningen ble at Kongefamilien disponerte en egen vogn i det ordinære toget til Trondheim. Hjemreisen ble lagt til 3.påskedag og da var det duket for eget kongetog.

Tog 7001

I forkant av kongevognas påsketur til Vinstra, har nødvendig personale fått opplæring i bruken av denne spesielle vogna. Bortsett fra en liten tur til Ski i anledning Follobanens åpning i desember har vogna blitt brukt svært lite siden før pandemien. Når det nå går mot mer bruk av kongevogna igjen, må derfor flere lokførere og konduktører i både SJ Norge og Vy Tog få opplæring i bruken av den. – Vi hadde en egen prøvetur opp til Eidsvoll før påske, forteller lokfører Trond Lindahl. – Som med meste av togmateriell så har det godt av å bli brukt. Vogner som blir stående over lang tid kan få noen tekniske problemer når de skal tas i bruk igjen. Kongevogna blir selvsagt godt fulgt opp og vedlikeholdt, men likevel er det gjennom aktiv bruk at den bekrefter å fungere slik den skal. – Alt var i orden på vogna, men vi merket at hjul og bremser hadde godt å få seg en tur, smiler Lindahl. Nå er han klar for turen opp til Vinstra med El-18-loket og fire vogner inkludert kongevogna på kroken.

– Det er alltid moro med slike turer litt utenom det vanlige, og det å få kjøre kongetoget er selvsagt stas for en lokfører, sier Lindahl. En som har lang erfaring med kongevogna og kjøring av kongetog er konduktør Hilde Endresen. Siden tidlig på 1990-tallet har hun fulgt kongefamilien på mange turer rundt om i landet. – Det gir alltid en god følelse for oss som jobber med tog og jernbane når Kongefamilien velger å bruke tog på sine reiser, sier hun.

Rød løper

På Hamar kommer også lokfører Jan Georg Knudsen om bord, turen til og fra Vinstra blir så lang at det må to førere til for å overholde kjøre- og hviletidene. Tog 7002 ankommer så Vinstra i god tid før kongefamilien er ventet. Lokomotivet byttes over til den motsatte enden av togsettet, som dermed er klart for returen til Oslo som tog 7002. På Vinstra er Bane NORs utsendte på plass med den røde løperen som rulles ut på plattformen fra kongevognas inngangsdør. Etter en strålende påske med sol fra skyfri himmel nesten hver dag, er det denne tredje påskedagen grått og litt småregn i lufta. En perfekt dag for hjemreise med andre ord. Ikke lenge etter kommer bilene med Kongeparet og deres følge til stasjonen. Ut stiger en påskebrun konge og dronning, hilser på konduktøren og tar plass i kongevogna.

Det kongelige følget har allerede vært på farten en stund. Turen startet først med beltebil fra Sikkilsdalen da det ikke er brøytet veg inn til Prinsehytta. Deretter har det vært en god halvtime i bil ned til Vinstra stasjon. Ombord i kongevogna er det dekket til et måltid, men hva som sto på menyen forblir en hemmelighet. Snart setter toget seg i bevegelse, og det går radig nedover Gudbrandsdalen. De aller fleste stasjoner passeres i god hastighet, men noen mindre opphold for kryssende tog blir det. Trafikken på Dovrebanen er tett. Ankomsten til Oslo S skjer på minuttet slik det sømmer seg et kongelig ekstratog. Dermed er den første langturen med kongelig ekstratog etter pandemien, og etter at eierskap og rutiner rundt kjøringen er endret, gjennomført etter planen.

Driften måtte avklares

I forbindelse med jernbanereformen og konkurranseutsettingen av togtrafikken på fjernstrekningene, har det oppstått et behov for å avklare hvordan drift, vedlikehold og forvaltning av kongevogna, og hvordan kjøringer med kongelig ekstratog skal organiseres i tida framover. – Nå er dette på plass og slike kjøringer skjer nå i regi av Jernbanedirektoratet, forteller John Ove Svensli. Han er fagansvarlig for persontrafikk i Jernbanedirektoratet. – Tidligere skjedde all kjøring med kongetoget i regi av NSB, og det var faste folk som sto for både organisering og kjøring i forbindelse med kongehusets reiser. Når det nå har blitt flere togselskaper som kjører på fjernstrekningene, ble det behov for å endre på organiseringen. Kongevogna er nå innregistrert hos Norsk jernbanemuseum som har operatørlisens på hele det norske jernbanenettet. Dermed kan kongevogna benyttes over hele landet som før. Selve ansvaret for dialog og planlegging av kongehusets reiser ligger hos Jernbanedirektoratet.

– Slottet tar kontakt med oss om sine reiseplaner med tog, og vi bestiller deretter dette hos enten Vy Tog eller hos SJ Norge, forklarer Svensli. Vy og SJ stiller så med lokomotiv, egnede vogner og personale til toget, samt at de samordner praktiske detaljer mot Bane NOR. – Det vanlige blir nok at togselskapene står for kongeparets reiser på «sine» strekninger, sier Svensli. Men begge selskapene kan framføre kongetoget på alle baner slik at vi har en viss fleksibilitet. Sørlandsbanen dekkes også av dette opplegget, selv om ikke Go-Ahead Norge deltar direkte i samarbeidet om kongetoget.
(Tilføyelse lagt inn 9.april 2024: Også GoAhead deltar nå i samarbeidet om kjøring av kongevognen slik Sørlandsbanen normalt dekkes på samme måte som øvrige strekninger).

Setter stor pris på å reise med tog

– Kongefamilien har lange tradisjoner for å besøke steder i Norge med tog, og ulike kongevogner har opp gjennom historien vært viktige transportmidler. – Kongefamilien setter stor pris på å reise med tog, og ønsker å fortsette å bruke kongevogna på reiser i Norge, opplyser Slottet. Det foreligger planer om nye reiser, men disse er ennå ikke offisielle.