Jernbanedirektoratet Jernbanemagasinet Arkiv Infrastruktur Kongsvingerbanen har fått ny kontaktledning

Kongsvingerbanen har fått ny kontaktledning

Arbeidene med å bygge nytt kontaktledningsanlegg på Kongsvingerbanen er fullført. Det gamle anlegget fra 1951 er dermed skiftet ut med nytt anlegg som sikrer mer stabil drift og færre feil. Anlegget ble ferdig et halvt år før tiden.

Kongsvingerbanen var ferdig elektrifisert fra Lillestrøm til riksgrensen ved Charlottenberg i 1951. Det 70 år gamle anlegget var mer enn modent for utskifting og er nå erstattet av 111 kilo-meter med nytt anlegg med autotransformatorer. Dette sikrer stabil strømforsyning og mindre fare for feil, samtidig som det håndterer tilbakemating av strøm fra togene på en god måte. – Vi markerer ofte når det åpnes nye stasjoner, nye spor og tas i bruk nye tog. I dag markerer vi også det viktige vedlikeholds- og fornyelsesarbeidet som gjøres, sa samferdselsminister Knut Arild Hareide da ferdigstillelsen av det nye kontaktledningsanlegget ble markert.   Sparte både tid og penger. Anleggsarbeidene for nytt kontaktlednings-anlegg tok til høsten 2018, og byggetiden ble satt til tre år. Anlegget er nå fullført og i tillegg til innsparingen på et halvt år, er det også fullført 140 millioner kroner under styringsrammen. Prisen på det nye anlegget ser dermed ut til å havne på 732 millioner kroner, opplyser Bane NOR.  – Jeg vil gratulere Bane NOR, entreprenører og underentreprenører med veldig godt arbeid. Dette har skjedd på kortere tid enn forutsatt og mer enn 140 millioner kroner under budsjett, sa en fornøyd samferdslsminister.  Selve jobben er utført for Bane NOR av Baneservice mellom stasjonene Lillestrøm og Disenå, mens Veidekke har bygget anlegget mellom Disenå og Åbogen. Den siste biten inn mot svenskegrensen ble fornyet for noen år siden Mens arbeidene har blitt utført på Kongsvingerbanen, har togtrafikken vært innstilt og erstattet av busser på dagtid mellom morgen- og ettermiddagsrushet. Det er derfor også en stor gevinst for passasjerene på strekningen at togene nå går som normalt igjen, et halvt år tidligere enn anslått.

KRAFTVERK: Når et lokomotiv bremser produseres strøm som mates tilbake til strømforsyningsanlegget. Kongsvingerbanen nå har fått autotransformator (AT)-system med 30 kV som reduserer spenningstap. Elektriske tog fungerer som rullende kraftverk. Her er det sluttkontroll på Kongsvingerbanen. Foto: Øystein Grue

Mindre sårbart. – Alle vi som er glad i jernbanen setter pris på at jernbanetrafikken øker for både gods og passasjerer, men det har også en pris i form av økt slitasje og at det blir mer sårbart når ikke alt fungerer som det skal, sa konsernsjef Gorm Frimannslund i Bane NOR ved den digitale åpningsmarkeringen. Det går for tiden ikke persontog over grensen og videre til Stockholm, men når pandemien tar slutt har SJ signalisert at de vil øke antall avganger mellom Oslo og Stockholm. Kongsvingerbanens spor var for øvrig ferdig fornyet, med ballastrens og drenering, fra Lillestrøm til riksgrensen i 2011. Fornyelsen av kontaktledningsanlegget på Kongsvingerbanen inngår i Bane NORs overordnede plan for oppgradering av strømforsyningen på jernbanenettet. Store deler av dagens jernbanenett ble elektrifisert på 1950- og 60-tallet og er modent for fornyelse. Bane NOR gjennomfører for tiden også en større fornyelse av kontaktledningsanlegget på Sørlandsbanen vest for Kristiansand.

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding!

Vi leser alle henvendelser, men kan dessverre ikke svare deg.