Denne togstrekningen drives på dugnadsinnsats

Arv og miljø. – Ja, det er en stor jobb å holde alt i gang, smiler verksmester Vidar Krogstad. Med seg har han også en av neste generasjon ildsjeler representert ved 14 år gamle Andreas Melve.

Karene er svarte av sot fra kullstøv og maskindeler. Dette er ekte jern og metall!

– Jeg synes det er skikkelig spennende å lære om hvordan jernbanen fungerer og hvordan den ble drevet før i tiden, sier Andreas.

Målet er en dag å kunne ta steget opp på lokomotivet og kjøre damplokomotiv. Veien fram er lang. Først må det grundig innføring i verkstedarbeid til. Deretter må kunnskap om de 120 år gamle lokomotivene innprentes, opplæring i fyrbøterkunsten må erverves gjennom praktisk erfaring og så kan steget en gang tas fram til å bli godkjent som lokfører på damplok.

– Sånn var det også før i tiden, sier verksmester Krogstad.

– Det tok mange år å bli lokfører, og da er det viktig at man på veien mot målet også liker alt det andre arbeidet. Ikke minst teller det gode miljøet og felleskapet mye.

Vannvogn mot skogbrann. Setesdalsbanen er en del av Vestagdermuseet, som igjen er en sammenslutning av kulturhistoriske museer.

– Det er stor etterspørsel etter turer med Setesdalsbanen, forteller avdelingsleder Øystein Aas.

– Vi kan tilby en unik opplevelse i vill og vakker natur og har en jevn strøm av tilreisende sommeren igjennom. Vi merker også godt den økende etterspørselen fra cruisemarkedet og kjører også ekstratog når vi har kapasitet.

Aas er en av fire fast ansatte ved banen, men driften og vedlikeholdet hadde ikke vært mulig uten frivillig innsats som gjøres på dugnad.

Enormt arbeid – og trivelig. Jernbanen består av lokomotiver og vogner, av bygninger, spor og et stort antall andre tekniske innretninger. Det er et enormt arbeid å holde alt vedlike og i drift.  Det kan Jack Holland Nielsen skrive under på. Han har vært aktiv på Setesdalsbanen i en årrekke.

Denne varme onsdagskvelden har han jobben med å kjøre skiftelok og holde vannvogna klar til innsats.

– Det er så tørt nå at vi har en vannvogn og et diesellok klart for å slukke eventuelle branntilløp, forteller han. – Jeg har vært med her i 25 år og er vel en slags altmuligmann, smiler han. – Jeg driver med alt fra svillebytte til bygningsvedlikehold og altså også som fører på diesellok. Det er like trivelig her nå som da jeg begynte i miljøet for 25 år siden, legger han til.

Mer enn en hobby. Mens vi har fått en omvisning på området, blitt vist de vakre personvognene i teak som er nennsomt restaurert og tatt vare på, fått se den driftsklare dieselmotorvognen «Sulitelma» som gikk på Sulitjelmabanen og gått gjennom verkstedet med alt sitt utstyr, så har lokomotiv nr. 5 fra 1901 kommet inn fra en chartertur med cruiseturister. Lokfører Geir Klokkhammer kan gi stafettpinnen videre til kollegene Stig Magne Monan og Hans-Petter Furuborg som skal kjøre det ordinære kveldstoget.

– Alt i orden med loket og alt har gått fint, melder Klokkhammer. Han begynte selv på banen som 15-åring og har gått gradene fram til han nå er lokfører 20 år senere. – Det blir jo også en livsstil dette her, det er mye mer enn en hobby. Vi føler jo at vi faktisk bidrar med noe viktig også, sier han.

– Da jeg begynte her for 20 år siden, var det fortsatt noen av det eldre førerne fra banens driftstid som var med. Da lærte vi mye direkte fra dem. Men vi lærte også mye om hvilket slit det faktisk kunne være å holde driften i gang på den bratte og svingete banen oppover Setesdalen.