Forsiden Alle artikler Infrastruktur Persontrafikk Ny organisering Gods Teknologi Om Jernbanemagasinet Abonnement og arkiv Personvern
Jernbanemagasinets nyhetsbrev

Få våre nyheter på e-post.

Meld deg på

Hva leter du etter?

NTP

Mener frihet under ansvar vil gi større samfunnsnytte

MER HELHETLIG: Bane NOR ønsker å tenke mer helhetlig og ta ut maksimal nytte av de ulike investeringene. Bildet viser den pågående jernbaneutbyggingen ved Minnesund. Når denne er ferdig, kan samfunnet dra full nytte av dobbeltsporet som allerede er bygd ved Mjøsa.


Ved å gi Bane NOR større frihet innenfor en økonomisk ramme vil samfunnet få større nytte av de pengene som brukes på jernbane. Det lover konsernsjef Gorm Frimannslund.


Samferdselsminister Knut Arild Hareide tar til orde for en omlegging av transportplanlegging og -utbygging her i landet. I arbeidet med ny Nasjonal transportplan vil han arbeide for tiltak som vil redusere kostnadene og øke nytten av de pengene som bevilges. Statsråden tar til orde for såkalt porteføljestyring.

Mer for kundene.  Med porteføljestyring vil Bane NOR kunne velge hvilke prosjekter som skal gjennomføres i hvilken rekkefølge – innenfor en samlet økonomisk ramme.

– Det betyr at de som er tettest på jernbanen, vurderer hvilke tiltak som er hensiktsmessig for å nå effektmålene og kan prioritere ut fra samfunnsøkonomisk nytte. Dette vil gi større nytte for pengene som investeres i jernbanen, sier Gorm Frimannslund.

SIKKER: Administrerende direktør i Bane NOR, Gorm Frimannslund, er ikke i tvil om potensialet som ligger i en porteføljestyring.

– Vi ønsker å ta ut større effekter av pengebruken, og det kan måles i forhold til hva slags rutetilbud vi kan få til for kundene, forklarer jernbanedirektør Kirsti Slotsvik.

Jernbanedirektoratet går gjennom de ulike utbyggingsprosjektene og vurderer hva som er mulig å gjøre både på kort og noe lengre sikt.

I praksis betyr det at prosjekter settes opp mot hverandre og at vi velger det som gir best nytte. Gorm Frimannslund

Har noe å lære. Nye Veier AS har fått det handlingsrommet Frimannslund ønsker seg. Statsaksjeselskapet ble stiftet i 2015 og overtok året etter ansvaret for utbygging og drift av et antall motorveier fra Statens vegvesen. Etter hvert har det fått tildelt en veiportefølje på rundt 150 milliarder kroner og har vist at det går an å redusere kostnadene og øke nytten med flere titalls milliarder kroner.

Nye Veier er gitt muligheten til å tenke mer helhetlig enn det som har vært vanlig tidligere, men ikke bare det:

– Nye veier har økt nytten ved å sette opp fartsgrensene og fått kommunene med på å legge om traseer slik at veien rettes ut. Dette gir stor effekt i nytte/kostnads-analysen, og her har jernbanen noe å lære, mener Kirsti Slotsvik.

Hun legger til at jernbanen må sees i en større sammenheng. Den er ikke nyttig før den kobles mot et nettverk av annen kollektivtrafikk, sykkel og gange. Det er når alt dette vurderes samlet, at man oppnår større nytte enn enkeltprosjektene hver for seg.

– Jernbanen blir ofte betegnet som ryggraden rundt de store byene. For å få til noen effekt må vi ha med hele kroppen. Ellers må vi huske på at det er mye enklere og billigere å bygge vei på det indre Sørlandet enn å tråkle seg gjennom Drammen og Moss, for ikke å snakke om Oslo S. Gjennom spredt bebyggelse ser vi at også jernbanen kan bygges ganske billig, understreker jernbanedirektøren.

Hold deg oppdatert om utviklingen innen norsk jernbane

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Ansvarliggjøring. Slotsvik poengterer at flere av de utbyggingsprosjektene som er igangsatt på jernbanen, vil strekke seg langt inn i den første seksårsperioden i en ny Nasjonal transportplan. Derfor vil det være begrenset hva jernbanen kan oppnå av gevinster fra porteføljestyring i nær framtid.

Frimannslund er likevel ikke i tvil om det potensialet som ligger i en porteføljestyring:

– Når vi kan prioritere hva som gir best effekt, vil det føre til en større ansvarliggjøring av Bane NOR. Foretaket blir da i økende grad en beslutningstaker som bestemmer hvilke tiltak som iverksettes når. I praksis betyr det at prosjekter settes opp mot hverandre og at vi velger det som gir best nytte. Dette er veldig mye bedre enn dagens løsning der Bane NOR får enkeltoppdrag og i alt for stor grad blir en ordremottaker. Kort oppsummert gir det frihet under ansvar.

Jernbanedirektoratet har en overordnet koordinerende rolle og har blant annet ansvar for utviklingen av det framtidige togtilbudet, kjøp av togtjenester og toganskaffelser og at utvikling av infrastrukturen avstemmes til jernbanens beste.

EFFEKTIVT: Jernbanedirektør Kirsti Slotsvik mener nye digitale løsninger vil bidra til mer effektiv korrespondanse mellom transportformene og gi bedre informasjonssystemer.

Togets fortrinn. – Men blir jernbanen mindre lønnsom når resten av transportsektoren blir utslippsfri og nye digitale løsninger åpner for nye muligheter?

– Jernbanen vil uansett ha fortrinn ved at den kan transportere mange mennesker og gods mer effektivt enn individuelle transportformer. Toget er lite arealkrevende og miljøvennlig i bred forstand, både knyttet til klima og lokal luftforurensning enten det dreier seg om svevestøv eller mikroplast. Så jernbanens fortrinn reduseres ikke nødvendigvis av at andre transportformer forbedrer sitt miljøfotavtrykk, mener Slotsvik.

Hun mener nye digitale løsninger også kan vurderes på flere måter.

– De vil bidra til mer effektiv korrespondanse mellom transportformene og gi bedre informasjonssystemer. Autonome kjøretøy kan både bidra til effektive tilbringerløsninger til toget og erstatte ordinær kollektivtransport. Hvor raskt en slik utvikling vil gå, er fortsatt usikkert.

Jernbanen er ikke nyttig før den kobles mot et nettverk av annen kollektivtrafikk, sykkel og gange. Kirsti Slotsvik

Rundt byene. Både Slotsvik og Frimannslund viser til at det i forslaget til NTP er lagt opp til at jernbanen fortrinnsvis bygges ut og utvikles rundt Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Det er i disse områdene den har sin store fordel.

– Der kostnadene har økt mye på grunn av dårlige grunnforhold, må vi kunne se etter løsninger som er enklere, men gode nok, mener de. Unødvendig dyre byutviklingsprosjekter er det også nødvendig å gå kritisk gjennom.

Ny nasjonal transportplan, med vekt på kommende seksårsperiode, vil bli lagt fram for behandling i Stortinget på vår-
parten i 2021.