Forsiden Alle artikler Gods Historisk Infrastruktur Ny organisering Persontrafikk Portrettet Teknologi Utdanning Om Jernbanemagasinet Abonnement og arkiv Personvern

Hva leter du etter?

Nordlandsbanen

“Nå er det skikkelig moro å jobbe med gods på bane igjen

FULLE TOG: Godstogene på Nordlandsbanen er som regel fulle. Nå jobbes det med planer for å sette inn enda flere tog så snart man kan finne kapasitet på sporet.

Det er nye tider for godstrafikken på Nordlandsbanen. På få år er en negativ utvikling snudd til vekst, flere tog og fulle tog. Mye av årsaken ligger i dugnadskultur, stå-på-vilje og en mer robust bane.


Det er god stemning på godstermi-nalen på Fauske. Som det største knutepunktet på Nordlandsbanen for godstrafikken videre nordover er aktiviteten økende. Det lastes og losses, stables og kjøres over en lav sko. 

– Ja, nå er det skikkelig moro å jobbe med gods på bane igjen. Som kjent økte vi fra to til tre togpar i hver retning for ett år siden. Nå er togparet som regel stappende fullt og vi jobber for å få på plass enda et nytt togpar, smiler terminalleder Håvard Johansen i CargoNet.  

Holdningsendringer. Godsterminalen på Fauske ble modernisert og oppgradert så sent som i 2017. Nå er kapasi-teten sprengt, og det må større utvidelser til. Denne gangen skjer det som en del av at hele stasjonsområdet bygges om. Neste år får Nordlandsbanen det nye signalsystemet ERTMS. Fauske får samtidig både lengre kryssingsspor, et tredje gjennomgående togspor, lengre mellomplattform og det blir en dobling av kapasiteten på godsterminalen.

 – Vi merker en mye mer positiv holdning til gods på bane hos kundene våre. Jeg mener vi har et større eierskap til det vi driver med nå, forteller Håvard Johansen. 

Han sier det gjelder hele transportkjeden, fra sjåførene som kjører til og fra terminalen, via de som jobber med lasting og lossing, til lokførerne og de som har kontakten med kund-ene. 

– Alle setter sin ære i å få systemet til å fungere best mulig. Holdningsendringen går også helt inn i bedrifter og hos vareeiere. Det er stadig flere som ønsker å bruke jernbane også av miljøhensyn. Grønn frakt har blitt viktig, slår terminallederen fast.

FORNØYD: – Vi har opplevd en klar holdningsendring til det bedre både hos kunder og internt i jernbanesystemet når det gjelder gods på Nordlandsbanen, sier terminalleder Håvard Johansen i CargoNet.

Han forteller at CargoNet også har regi-strert en annen holdningsendring lokalt:

– Det er faktisk en økende etterspørsel etter å sende gods på kortere distanser. Særlig gjelder dette over Saltfjellet mellom Fauske og Mo. E6 har vært mye stengt på grunn av uvær de siste vintrene, mens jernbanen har vært mye mer stabil. Derfor unytter vi nå mer av den ledige kapasiteten nord for Mo slik at vi både laster og losser flere steder underveis på samme tog.

Det er faktisk en økende etterspørsel etter å sende gods på kortere distanser. Særlig gjelder dette over Saltfjellet mellom Fauske og Mo. Håvard Johansen

Bedre bane gir mer gods. – Fra 2020 til 2022 bruker vi over 1,5 milliarder på forbedringer av Nordlandsbanens nordlige del, forteller områdedirektør Thor Brækkan i Bane NOR. For godstrafikken blir det nå lengre kryssingsspor i Mo i Rana, Dunderland og Bodø i tillegg til nye og lengre spor på Fauske. Det største løftet er ERTMS-utbyggingen som også gjør at det for lengst ferdig bygde kryssingssporet på Røkland omsider kan tas i bruk i 2022, sier Brækkan.

Det gjøres en rekke andre tiltak på banen for å heve banestandarden i perioden: 39 000 sviller skiftes hvert år, programmet for bedre rassikring videreføres, i tillegg til det som gjøres på flere av godsterminalene.

– Men vi ser at det er behov for minst ett nytt kryssingsspor til nord for Mo i Rana, fortsetter områdedirektøren. Vi har jo hatt et spor midt opp på Saltfjellet i planene våre lenge, men utviklingen med mer lokal persontrafikk i Salten og den økende godstrafikken, gjør at vi må vurdere om vi heller burde prioritere et kryssingsspor mellom Fauske og Bodø først, forteller Brækkan.

SAMARBEIDER: Terminalleder Håvard Johansen i CargoNet (f.v.), områdedirektør Thor Brækkan i BaneNOR og prosjektleder hos entreprenøren som bygger ut Fauske stasjon Marius Eliassen i PK Strøm AS.

Hele transporten. På terminalen på Fauske kommer det stadig vogntog inn nordfra. Johnny Olafsen driver transportfirma på Fauske og har et stort CargoNet-skilt på bilene sine:

– Jeg synes det er stas å kjøre for jernbanen, smiler Olafsen fra førerhytta. Bestefaren min kom fra anlegget på Sørlandsbanen, flyttet så hit og var med på anlegget av Nordlandsbanen. Nå kjører vi veldig mye fersk fisk fra Steigen til Fauske for å lastes på tog, sier Olafsen. Denne hengeren kom hit med det vi kaller for ASKO-toget, og etter levering til butikkene går turen til Steigen for å hente fersk fisk som sendes sørover.

FISK UNDERVEIS: Lastebileier Jonny Olafsen leverer enda en trailerhenger med fersk fisk fra Steigen til terminalen på Fauske for å sendes sørover med tog.

Slik går termotransportene fulle i begge retninger og systemet fungerer veldig bra.  Håvard Johansen i CargoNet forteller at de nå tar ansvaret for hele transporten, det vil si helt fra slakteri til mottaker i Sør-Norge.

– Lastebilen er helt nødvendig for å tilby hele transportkjeden, og som knutepunkt blir Fauske stadig viktigere for omlasting mellom bil og bane. Til sammen er det nå bare det siste året overført minst 30 000 vogntog fra vei til bane langs Nordlandsbanen.

Lastebilen er helt nødvendig for å tilby hele transportkjeden, og som knutepunkt blir Fauske stadig viktigere for omlasting mellom bil og bane. Håvard Johansen

Fornøyd ASKO. – Vi er veldig godt fornøyde med prosjektet så langt. Der vi tidligere sto i kø på E6 for å komme oss over Saltfjellet har vi nå hatt en ekstra-ordinær leveringspresisjon i Bodø-området på grunn av stabiliteten på Nordlandsbanen, sier Ståle Thoresen i ASKO Midt-Norge.

Han kan fortelle om lokførere som ved korte stopp på vei til Bodø har løpt 300 meter for å omstarte aggregat som har stoppet av ulike årsaker. Forsyningssikkerhet og matvaretrygghet er forsterket som et resultat av prosjektet, noe de og kundene deres er veldig fornøyde med.

– Fiskenæringen er tilfreds med kvaliteten og stabiliteten vi tilbyr ved bruk av jernbane, og prosjektet har bidratt til 20 nye arbeidsplasser på Helgeland og i Bodø, noe vi også er veldig godt fornøyd med, legger Thoresen til.

Vil ha nullutslipp. – Miljøgevinsten i prosjektet er som vi forutså, men vi ønsker oss fremdeles et utslippsfritt alternativ på Nordlandsbanen. Ambisjonen vår om utslippsfri distribusjon innen 2026 er fortsatt levende. Det betyr at Jernbanedirektoratet sammen med vareeiere, produsenter og togoperatører må se på potensial og innovasjon framfor begrensninger, sier Thoresen.

Konstituert administrerende direktør i CargoNet, Carl Fredrik Karlsen, bekrefter at utviklingen på Nordlandsbanen er positiv, og at trafikken har vokst betydelig:

– Dette er en viktig del av CargoNets rutetilbud, og vi er i likhet med våre kunder svært opptatt av leveransekvaliteten. Volumøkningen skyldes i all hovedsak overføring av gods fra vei til bane. Økt satsing på godstransport på Nordlandsbanen gir styrket konkurransekraft for nord-norsk næringsliv i et marked med økende miljøkrav.

– Vi hører om planer for et fjerde togpar, hva må til for at det skal kunne bli virkelighet?

– Vi har planer om å fortsette utviklingen av togløsninger for næringslivet i Nord-Norge. Vi ser at det går mye gods på bane til og fra Nord-Norge i dag, men vi mener det fortsatt er mulig å øke volumene. For å få til dette er det viktig at godstogene gis kapasitet og prioritet på sporet. På investeringssiden er det behov for flere lange kryssingsspor ikke bare på Nordlandsbanen, men også langs Dovre-banen. I tillegg må det legges til rette for effektiv terminalhåndtering, svarer Karlsen.

LØFT FOR NORDLANDSBANEN: På terminalen i Fauske tar de bokstavelig talt et stort løft for godstrafikken på Nordlandsbanen. Her løftes enda en container fra bil til tog.