Jernbanedirektoratet Jernbanemagasinet Arkiv Persontrafikk Her er Norges yngste lokfører-kandidat

Her er Norges yngste lokfører-kandidat

«Hvordan har jeg havnet her? Jeg sitter faktisk og kjører tog». Carina Vik (20) gikk ut av videregående skole i fjor, men er allerede ute i praksis og kjører tog i Oslo.

Robert Lund

Landets yngste lokførerkandidat er halvveis i utdanningen som lokfører ved Norges Jernbaneskole, som har kortet ned utdanningen fra 18 til 12 måneder. Den er modernisert og effektivisert ved hjelp av digitale verktøy. Og elevene aktiviseres mer enn før. Vi møter Carina i lokførersetet – i et fullpakket, flaggfarget NSB-tog i morgenrushet fra Eidsvoll til Oslo og videre gjennom Bærum til Skien. Lokførerklassens yngste er ikke i tvil om at hun er på riktig spor idet vi stuper ut av Romeriksporten for å møte sommerdagen i hovedstaden. Carina starter nedbremsingen i den bratte Brynsbakken og har full kontroll når dørene åpnes ved plattform 5 på Oslo S.

DRØMMEJOBBEN: – Jeg vil helst til Stavanger. Men jeg vet ikke helt om jeg vil kjøre godstog eller persontog – og om jeg kan velge.

Ekte tog. – Simulatorene på Jernbaneskolen er veldig naturtro og bra. Men det er først når du sitter i et ordentlig tog, kjenner trekkraften under akselerasjon, kjenner kreftene inn og ut av kurver og ikke minst når jeg skal beregne nedbremsing for å stoppe korrekt og behagelig på en stasjon, at det foregår på ordentlig. Det er noe helt annet å være ute å kjøre ekte tog enn å være i en simulator, skildrer Carina Vik med umiskjennelig Stavanger-skarre-r.

Herlig. – NSB Type 74/75; «Flirt» har raskere akselerasjon enn Flytoget. Hvordan er det å ha full kontroll i et tog med mer enn 600 passasjerer? – Jeg synes det er kjempeherlig! Det føles veldig bra. Jeg tenkte en dag jeg var ute på kjøre-opplæring; Hvordan har jeg havnet her? Jeg sitter faktisk og kjører tog, selv om jeg har et halvt år igjen på skolen og deretter skal igjennom opplæring på de togtypene jeg skal trafikkere med, enten det blir NSB, Flytoget eller et godstogselskap jeg skal jobbe for. – Det er stort behov for lokførere. Hva er drømmejobben om et år? – Jeg vil helst til Stavanger. Men jeg vet ikke helt om jeg vil kjøre godstog eller persontog – og om jeg kan velge. Jeg kan tenke meg at det er fint å kjøre lengre turer med godstog. Det er sikkert mer variasjon å kjøre ruter andre steder enn der jeg er best kjent.

Jeg tenkte en dag jeg var ute på kjøre-opplæring; Hvordan har jeg havnet her? Jeg sitter faktisk og kjører tog …

Carina Vik, landets yngste lokfører-kandidat

Betryggende.  – Du har kjørt persontog i fire uker inn og ut av Oslo. Hvordan opplever du Oslo S med 19 spor? Er det ikke mye å passe på? – Det er litt mye. Det var voldsomt med en gang. Så lenge jeg følger med på det som bare gjelder meg og ikke alt annet, er det helt ok. Det er betryggende å ha en dyktig kjørelærer som passer på hastighet og sikkerhet. – Kan du beskrive din og kjørelærers rolle under kjøretreningen? – Det er jeg som håndterer spakene og kjører, mens instruktøren følger med slik at jeg ikke gjør feilvurderinger eller overser noe. Det handler om å registrere alt som skjer, følge med på instrumentene på lokførerplass samt alt som foregår ute og foran toget. Etter kjøretreningen over en 14 dagers-periode blir det enda mer teori de neste seks månedene før vi går opp til eksamen og kan søke jobb.

Fra skiftenøkler til data. – Er lokføreryrket «et yrke for jenter»?  – Det vil jeg absolutt si! For en generasjon siden var håndtering av store skiftenøkler en del av hverdagen for lokførere. Det er det ikke mye av i dag. Slett ikke. I dag har datateknologien gjort sitt inntog og lokfører kommuniserer med togleder gjennom et lukket telefonnett; gsm-r, e-post og internett. – Jeg setter pris på at vi også må ut og får rørt på oss. Spesielt under «skifting», når vi skal parkere eller ta ut tog før vi starter en rute, blir det frisk kluft. Praksis på skolen. Carina setter pris på å ha halve dagen i simulator og halve dagen i klasserommet: – Jeg liker vekslingen mellom praktisk og teoretisk opplæring som gjør teorien i forelesningene enklere å forstå, sier hun. – Og hva kan du si om lærerne? – Alle lærerne jeg har hatt er kjempegode forelesere og gode til å lære bort. Mange er lokførere ved siden av å undervise på skolen, og de formidler erfaring fra en praktisk virkelighet der ute. – Du blir ikke skremt av tanken over at du snart er lokfører? – Nei. Jeg har lært så mye på så kort tid at jeg for lengst har begynt å glede meg. Jeg tror det skal gå fint.

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding!

Vi leser alle henvendelser, men kan dessverre ikke svare deg.