,

På sporet av framtiden

Også fagutdanningene på jernbanen må følge godt med for å sikre at det utdannes nok folk med riktig kompetanse. I 2021 er det også et engasjement for å få opp kvinneandelen, som fortsatt er lav både blant lærlingene og på Lokførerskolen.

Øystein Grue

Utdanningen av fagfolk ute i sporet, det vil først og fremst si energi-montører, signalmontører og banemontører, er et samarbeid mellom lærlingebedriftene. Opplæringskontoret for jernbanesektoren organiserer dette samarbeidet og står ansvarlig for lærlingenes opplæring. Toårig videregående skole fra henholdsvis elektro eller bygg og anlegg er bakgrunnen som trengs for å bli lærling på jernbanen. Opplæringskontoret har eksistert siden 2007, og har hele tiden vært ledet av Harald Eide Galtung, som selv er elektriker og har jobbet med fagopplæring siden 1985. – I 2006 ble det sagt at om 15 år ville det ikke være flere banemontører igjen i Norge. Det var bakgrunnen for at kravet til organisering av fagopplæringen i vår bransje ble framsatt, og opplæringskontoret ble opprettet, forteller han.

Vi har oppstartsamling med lærlingene, og snakker med dem om hva som forventes og hva de kan forvente av læretiden, og viktigheten av dokumentasjon ved å føre opplæringsbok.

Harald Eide Galtung

Nye krav ble stilt. Da lå tradisjonen med lærlinger nede, og det ble viktig å bygge opp gode lærebedrifter. – Det viktigste er jo det miljøet lærlingene er ute i, for de skal ikke bare lære fag, men også det å være arbeidstaker og kollega, understreker Galtung. Utdanningsreformen Reform 94 satte nye krav til innholdet i læretiden, og det kom konkrete kompetansemål. Siden den gang har vi hatt reformen Kunnskapsløftet og nå Fagfornyelsen som trådte i kraft i 2020. – Det er opplæringskontoret som tegner lærekontrakt med lærlingene, melder dem opp til fagprøven og hjelper til med å ivareta medlemsbedriftenes ansvar for læretiden. Faglig leder i lærebedriftene er ansvarlige for opplæringen der, forteller Galtung. Norsk jernbaneskole er kursleverandør av de aller fleste kursene, altså teorien underveis i læretiden og praktisk trening som ikke kan gjennomføres i sporet. Læretiden varer normalt i to til to og et halvt år.

Morten Alexander Meldahl, fra jernbanebyen Kongsvinger, er våren 2021 lærling i Spordrift AS, Norges største lærebedrift i jernbane­bransjen, for å bli signalmontør. Denne dagen utfører han «generisk kontroll» – rutinekontroll på sporveksler og dvergsignaler på Alnabru godsterminal i Oslo. Når sporveksler går tregt i sprengkulda hjelper det godt å ha gassapparatet med i verktøyutvalget.

Bedriftene ansetter. Galtung forteller at det ansettes rundt 80 lærlinger i året. Opplæringskontoret har i disse dager en felles profileringskampanje for å få søkere til læreplassene, har god dialog med de videregående skolene og hjelper bedriftene med å vurdere aktuelles søkere. Selve ansettelsesprosessen er det bedriftene som står for. Han understreker at det er viktig å gi god informasjon om at det er krevende jobber med nattarbeid, utendørs arbeid og reising. Men det er også godt betalt. Og mange setter pris på å få være mye ute.

Viktige oppgaver. Galtung er opptatt av å få fram at de som følger opp lærlingene ute i bedriftene har en viktig jobb. Veiledere, arbeidsplanleggerne og kolleger, for det er de som sørger for at lærlingene får jobbe med relevante oppgaver og lære faget der det skjer. Opplæringskontortet har også svært viktige oppgaver: – Vi har oppstartsamling med lærlingene, og snakker med dem om hva som forventes og hva de kan forvente av læretiden, og viktigheten av dokumentasjon ved å føre opplæringsbok. Opplæringsboka speiler lærlingens faglige progresjon og er et viktig grunnlag for de halvårige samtalene. Noe av det viktigste opplæringskontoret gjør er å følge opp dette. – Nå i koronatiden har læretiden heldigvis blitt gjennomført nesten som normalt, og rekrutteringen er ikke satt tilbake. Jernbaneskolen har svingt seg rundt og tilpasset kursene med digital undervisning. Det siste er jeg spesielt glad for, fordi det setter fart i e-læring generelt på dette området, sier Galtung.

Norsk jernbaneskole

  • Leverer 90 prosent av teori­undervisningen til lærlingene på jernbanen
  • Har også en rekke andre kurs som obligatoriske sikkerhetskurs, toglede­rutdanning, videreutdanning i ingeniørfag osv.
  • Ligger på Grorud i Oslo, og har et øvingsanlegg på Hauerseter i Ullensaker
  • Begynte i 2019 en omfattende moder­nisering av undervis­ningen, har ansatt to arbeidslivs­pedagoger og styrket samarbeidet med bransjen
  • Er organisert under Bane NOR

Skole i endring. Det er også leder for Jernbaneskolen, Therese Sørensen, opptatt av. Hun ble ansatt i 2019 nettopp fordi hun har kompetanse innen endringsledelse. Det skulle effektiviseres, digitaliseres og skapes god dialog i bransjen. – Mye er i endring. Skolen jobber kontinuerlig med å tilpasse innholdet i undervisningen, slik at den er i tråd med de teknologiske endringene i infrastrukturen og gjeldende læreplaner. Det er oppnevnt en læreplangruppe av Utdanningsdirektoratet som jobber med fagfornyelsen, der ressurser fra Norsk jernbaneskole og Bane NOR er representert for å bidra til en helhetsforståelse. Vi arrangerer en årlig workshop for bransjen, og i 2020 var det langt flere veldig fornøyde deltakere enn året før, forteller Sørensen. Hun mener koronasituasjonen har hjulpet dem i moderniseringsarbeidet. – Vi måtte raskt tilby mye mer digital undervisning. Det er viktig å sikre læringsutbyttet, for det handler til sjuende og sist om sikkerheten på jernbanen, understreker Sørensen, som omtaler skolens ansatte som utrolig omstillingsdyktige.

Norsk fagskole for lokomotivførere

  • Tilbyr ettårig utdanning til lokfører, der omtrent halvparten av tiden brukes til øvelseskjøring
  • Utdannelsen gir 60 studie­poeng, og studentene kan søke Lånekassen om finansiering
  • Studentene har mange ulike yrkes­bakgrunner, fagbrev gir ekstra rangeringspoeng, og snittalderen er 33 år
  • For å komme inn må man være minst 20 år, oppfylle visse helsekrav og bestå en yrkes­psykologisk sikkerhetstest
  • Er organisert under Jernbanedirektoratet

For få kvinner. Det hun savner nå er flere kvinner inn på jernbanen, og det er hun ikke alene om. Det er et tema som både Opplæringskontoret for jernbanesektoren og Lokførerskolen også løfter fram. – Jeg er sikker på at det vil påvirke miljøet, og jernbanesektoren har kanskje noe å lære av andre bransjer som har lykkes. Skal vi få det til er det viktig å være bevisst på hvordan de unge kvinnene blir mottatt ute i de mannsdominerte miljøene. Noen må ta ansvar for å gjøre det skikkelig, mener Sørensen, som også tror det vil kunne hjelpe å tydeliggjøre at det å jobbe på jernbanen betyr å være på parti med miljø og bærekraft. Da vi skrev om Lokførerskolen og løftet fram en kvinnelig lokførerstudent i høstnummeret i fjor, uttalte skolens leder, Kai Erik Jensen, at han er opptatt av å få flere kvinnelige søkere, og det er ikke lenger er en jobb der rå styrke er nødvendig. Etter en vellykket rekrutteringskampanje hadde skolen i fjor 998 søkere, og 148 fikk plass. 115 av søkerne var kvinner, og ni av dem fikk skoleplass. Utdanningen har rett og slett blitt veldig populær, men fortsatt har få kvinner oppdaget denne muligheten for kort utdanning, gode betingelser og praktisk talt garantert jobb når skoleåret er over.

Fornøyde studenter. De har også utviklet seg mye i det siste, og har tatt i bruk moderne teknologi i større grad: – Lokførerskolen er i utvikling, og vi satser mer og mer på e-læring, simulatortrening og bruk av VR. På denne måten kan vi effektivisere opplæringen, uttalte Jensen, som også er svært fornøyd med at skolen skårer veldig høyt på tilfredshetsundersøkelser, der både lærerne og miljøet blir framhevet. Han merker også at det grønne skiftet betyr noe for studentene: – Det får mye oppmerksomhet, og lokførere og studenter har blitt opptatt av at jernbanen er en viktig bidragsyter.

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding!

Vi leser alle henvendelser, men kan dessverre ikke svare deg.