Forsiden Alle artikler Folk Gods Historisk Infrastruktur Ny organisering Persontrafikk Portrettet Teknologi Utdanning Om Jernbanemagasinet Abonnement og arkiv Personvern

Hva leter du etter?

Største løft siden elektrifiseringen

Det er lenge siden det er satset på Gjøvikbanen. Sist gang var i 1963 da det første elektriske toget ankom Mjøsbyen. En lang rekke tiltak langs hele den 123 kilometer lange strekningen vil gi en betydelig økt kapasitet og bedre togtilbud.


Gjøvikbanen har særlig siden Bergensbanens fjerntog begynte å kjøre over Drammen og Randsfjordbanen på 1980-tallet, levd litt isolert og i skyggen. Trafikken preges av regiontogene til Gjøvik og Jaren og av godstogene til og fra Bergen som bruker Gjøvikbanen sør for Roa. 

– Med de tiltakene vi nå gjennomfører vil vi oppnå en god standard for regiontrafikken og en mye mer robust bane for både region-trafikken og godstrafikken. Jeg synes det er veldig moro at vi nå endelig kan utnytte bedre det potenaisalet som ligger i banestrekningen uten å bygge en helt ny bane, smiler Guttorm Moss.  

Gjøvikbanen åpnet i 1902 under navnet Nordbanen, og selv om den går rett nordover fra hovedstaden, er banen alt annet enn rett. Det aller meste av Gjøvikbanen ligger i kurver.

Viktig for regionen og gods

Til tross for en gammel og svingete trasé, har Gjøvikbanen en svært viktig funksjon som regionalbane. Særlig er det en stor andel arbeidsreiser fra Hadelandsregionen og lenger sør inn mot Oslo. Før pandemien var det trafikkvekst på hele Gjøvikbanen, og på strekningen sør for Roa er det også stort behov for plass til flere godstog. Derfor skal kapasiteten på banen økes med tanke på godstrafikken, og det skal innføres timesavganger Oslo–Gjøvik. Dette vil, sammen med timesavgangene til Jaren, gi to tog i timen sør for Jaren, mens det også blir betydelig flere tog helt til Gjøvik. Om et år er det klart for timesavganger på hele Gjøvikbanen.  

MODELL: Slik blir nye Nittedal stasjon. (Illustrasjon Bane NOR)

Moderne stasjoner

– Det som nå gjennomføres på Gjøvik-banen er en lang rekke tiltak som i sum vil gi strekningen et betydelig løft. I Nittedal bygger vi nytt og lengre kryssingskryssingsspor og egentlig en helt ny stasjon for persontrafikken. Det blir nye og lengre sideplattformer, ny overgangsbru med heis og langt bedre adkomstforhold med universell utforming. Stasjonen blir kort og godt løftet opp fra gammeldags til å bli moderne og funksjonell, sier prosjektsjef i Bane NOR Utbygging, Ivar Olsen

Det samme er allerede gjennomført på Jaren. I tillegg til nye plattformer og overgangsbru med heisanlegg er det også bygget hensettingsanlegg på Jaren for seks togsett. På Reinsvoll er nytt kryssingsspor, plattformer og overgangsbru under byging. På Monsrud ved Harestua blir kryssingssporet forlenget, og på Movatn og Hakadal bygges nye plattformer og bedre adkomsforhold. De gamle og smale mellomplattformene blir fjernet og all kryssing av sporene vil skje i overgangsbruer eller kulverter. Til sammen investeres det nå for rundt 1,4 milliarder kroner på Gjøvikbanen. I tillegg kommer innføringen av nytt signalsystem (ERTMS), og Roa–Gjøvik får dette i slutten av 2022. 

GJØVIKBANEN: Utvidet kapasitet, fjernstyrt strekning og fleksibel krysning av tog er noen av tiltakene som skal gi en betydelig økt kapasitet og bedre togtilbud.

Kryssingsspor i tettbygd strøk

I Nittedal bygges nå et 900 meter langt kryssingsspor i tettbygd strøk. Det har i starten av anlegget vært stor skepsis, for ikke å si motstand mot prosjektet. Det dreide seg både om inngrepene i terrenget som er nødvendige, og om at man ikke ønsket økt trafikk på stasjonen.

 – Ja, vi hadde et krevende utgangspunkt da anlegget startet, bekrefter prosjektleder på Nittedal stasjon. Derfor la vi veldig stor vekt på og mye arbeid i å komme i dialog med naboene og nærmiljøet langs banen. Våre nabokontakter har gjort en kjempejobb med å arrangere nabo-møter med informasjon, gjennom nettsider og varsling via sms om hva gjør og hvor langt vi har kommet i anlegget, forteller Tom-Erik Rørheim.

Han legger til at de etter hvert har opplevd en mye større forståelse, ikke minst fordi folk ser hva de får igjen av forbedringer.  

– I Nittedal går anleggsarbeidet nå unna, det er gode grunnforhold og det 900 meter lange nye kryssingssporet skal åpnes for trafikk i juni neste år, sier Rørheim. 

Det kommer mer

Selv om det skjer en etterlengtet stor satsing på stasjoner og kryssingsspor på Gjøvikbanen, er det ingen hemmelighet at banen også har et vedlikeholdsetterslep. 

– Ja, banen trenger i høy grad en generell oppgradering på spor og kontaktledning også. Bane NOR har fått mer forutsigbare bevilgninger til vedlikehold framover. Det at vi vet i stor grad hva har å rutte med over flere år gjør at vi kan planlegge bedre og utnytte ressursene bedre, sier banesjefen.