Jernbanedirektoratet Jernbanemagasinet Arkiv Infrastruktur – Vi skal spare på kontoret og bruke pengene i sporet

– Vi skal spare på kontoret og bruke pengene i sporet

Bane NOR skal utvikle seg til en effektiv industribedrift. Innen utgangen av 2023 skal de årlige administrative kostnadene kuttes med 500 millioner kroner. Pengene skal brukes til å fornye jernbanen og gi de reisende et stadig bedre tilbud.

Lars Frøystein og Anne Mette Storvik

Folk reiser mer med tog enn noen gang. De siste åra har trafikkveksten økt kraftig, og jernbanen bygges ut raskere enn før. Hver måned brukes en milliard kroner på å bygge ut jernbanenettet. – Vi måles opp mot andre gode formål og er avhengige av at samfunnet har tillit til måten vi forvalter fellesskapets midler på. Vi skal gjøre oss fortjent til en fortsatt stor jernbanesatsing, sier Bane NORs konsernsjef Gorm Frimannslund. Godt mottatt Bane NOR er i gang med et langsiktig effektiviseringsprogram som berører hele organisasjonen, der ord som profesjonalisering, samordning og standardisering går igjen. I første fase er det igangsatt seks tiltak. Nye tiltak vil fases inn suksessivt til utgangen av 2023. I tillegg til effektivisering av driften skal Bane NOR redusere byggekostnadene med ni milliarder kroner i prosjektet Utbygging 2020.

– Det er hyggelig å registrere at dette programmet blir godt mottatt når vi reiser rundt i organisasjonen. På allmøtene er det jevnt over en positiv stemning, og det har kommet inn mange gode forslag til hvordan vi kan effektivisere og fornye oss. Gjennom dette arbeidet ønsker vi blant annet å styrke samarbeidet på tvers, forenkle og standardisere oppgaveløsning og jobbe aktivt med kultur- og kompetanseutvikling, opplyser Frimannslund. Sammenslåing av miljøer I den første fasen saumfares det tekniske miljøet og områdene sikkerhet og kvalitet, stab og støtte, telekommunikasjon, logistikk og administrativ IKT. – Hvor er det mest å hente? – Vi kan oppnå store gevinster ved å se alle våre tekniske fagmiljøer i sammenheng og i størst mulig grad som en enhet med klarere mål, standarder og leveranser. Vi ser for oss at denne enheten stiller ressurser tilgjengelig inn i ulike prosjekter og drift. I dag omfatter dette tiltaket rundt 700 medarbeidere. Dette er en utvikling som også må ses i sammenheng med at vi gjennomfører Norges største digitaliseringsprogram, ERTMS. Når det er bygd ut, vil vi ha én type signalanlegg og én type drivmaskiner over hele landet. Både innen signal og telekommunikasjon vil montørjobbene mer og mer bli utført av andre. Når vårt GSM-R-nett skal få avløsning, kan 5G være løsningen, og da vil det ikke være naturlig at vi har et helt eget nett, sier Frimannslund.

Vi skal gjøre oss fortjent til en fortsatt stor jernbanesatsing

Gorm Frimannslund, konsernsjef i Bane NOR

Profesjonalisere Bane NOR har nettopp gjennomført en omfattende organisasjonsendring ved at 1200 medarbeidere innen drift og vedlikehold er overført til Spordrift AS. Dette selskapet skal utvikles til en konkurransedyktig entreprenør, og det får også følger for hvordan Bane NOR må organisere seg framover. Foretaket skal nå først og fremst bli en god bestiller av tjenester fra entreprenørene. – Når det gjelder det pågående effektiviseringsarbeidet, har vi kommet lengst innen området sikkerhet og kvalitet. Også her handler det om standardisering, forteller han.

Penger ut i sporet Frimannslund minner om at Bane NOR blir en stadig mer høyteknologisk bedrift. Nå skal også alle dagens IKT-løsninger gjennomgås: – Vi har gått over til en skybasert løsning, men har fortsatt mange datasystemer knyttet til de ulike prosjektene. Også her skal vi over til mer enhetlige løsninger. Målet er å dra hele organisasjonen i samme retning. Og det vil formodentlig også gi en mer spennende hverdag for våre ansatte. Til syvende og sist handler alt dette om å få mer penger til å fornye jernbaneanleggene. – Vi skal spare på kontoret og bruke pengene i sporet, understreker han.

Bygge rimeligere Parallelt med dette effektiviseringsprogrammet, som har fått navnet «Epoke 2023», jobbes det kontinuerlig med å bygge på nye og mer effektive måter. – Så langt har vi her kommet lengst på parsellen Nykirke-Barkåker i Tønsberg. Bare ved å endre traseen litt og gjøre enkelte andre justeringer, har prosjektet spart en milliard kroner. Jeg har stor tro på at vi skal få til tilsvarende effekter andre steder, sier Bane NOR-sjefen, som poengterer at de bare har tatt første skritt fra å være en etat til å bli en effektiv industribedrift.

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding!

Vi leser alle henvendelser, men kan dessverre ikke svare deg.