Forsiden Alle artikler Infrastruktur Persontrafikk Ny organisering Gods Teknologi Om Jernbanemagasinet Abonnement og arkiv Personvern
Jernbanemagasinets nyhetsbrev

Få våre nyheter på e-post.

Meld deg på

Hva leter du etter?

Infrastruktur

Vil ha nullutslipp fra alle tog innen 2030


Norske tog-sjef Øystein Risan vil i løpet av ti år bytte ut alt det gamle materiellet og ende opp med noen få togtyper.


Foran kontoret til administrerende direktør Risan står det stilt ut en modell av et Flirt-tog fra sveitsiske Stadler, og det er ingen tilfeldighet. Innkjøpet av 150 slike tog har satt en ny standard for innkjøp av skinnegående materiell til et så lite jernbaneland som Norge.

Anerkjente produkter, langvarige kontrakter og mange opsjoner mener han er suksessoppskriften. 

– Det går 1700 Flirt-tog i hele verden. Dermed er vi sikre på å få deler, og produsenten er opptatt av at alt fungerer over tid, forklarer Risan.

Slik vil han fortsette å kjøpe inn tog. Først nye lokaltog.  Derfor er det akkurat blitt lyst ut en konkurranse for leveranse av inntil 200 tog.

– Tanken er å få en ny stor serie, à la det vi har hatt med Flirt; en kontrakt som kan gå i ti år og som gir oss mulighet til å kjøpe de lokaltogene vi trenger. Hvis du kjøper 100 tog, er det nemlig en ganske stor ordre i jernbaneverdenen. Og da bør du få ganske stor interesse i markedet, resonnerer sjefen for en togpark som delvis inneholder helt utdatert materiell.

Det går 1700 Flirt-tog i hele verden. Dermed er vi sikre på å få deler. Øystein Risan, administrerende direktør i Norske tog

Mye nytt – og gammelt
– Vi har mye nytt og bra, noe midt imellom og mye gammelt som var påtenkt skiftet ut for lenge siden. Det gjelder ikke minst lokaltog, men også en god del fjerntog.

Risan minner om at alt det gamle materiellet vil gå i de tre første trafikkpakkene som er tildelt.

– Der går gamle norskbygde togvogner og meget godt brukte diesellokomotiv. Alt dette er modent for utskifting. Så vi må snarest begynne å tenke på hvordan vi ønsker framtidens fjerntogmateriell. Dette må vi i det minste ha klart til nesten gang vi skal dele ut trafikkpakker på fjernstrekningene. Og bør vi ikke da tenke nullutslipp? Mye tyder på at batteriteknologien på det tidspunktet har kommet så langt at vi ikke trenger diesellokomotiver, sier Risan. Han går for å tenke fjerntog på alle strekningene i ett framtidig konsept.

– Da får vi til en stor og betydelig ordre.

Må øke takten. I internasjonal målestokk er Norge et ubetydelig jernbaneland, men jernbanen betyr  stadig mer her til lands: Togtrafikken har gjennom mange år vokst med fem-seks prosent i året, og den fortsetter å vokse mer enn det som har vært anslått.

– Kapasiteten blir den store utfordringen framover. Ifølge Jernbanedirektoratets prognoser vil vi nå 112 millioner togreiser i 2033. I 2018 hadde vi 77 millioner. Med andre ord: Skal du ha like mye folk i togene som i dag, må vi gå fra 250 tog til 370 tog, altså 120 tog på toppen av det gamle vi skal bytte ut. Dermed må vi økte takten i innfasingen av nye tog – fra et til to tog i måneden. Vi kan ikke bare skifte ut, vi må også tilrettelegge for mer plass om bord hvis disse 112 millionene skal få lov til å reise.

– Alle nyanskaffelser koster mye penger. Hvordan er økonomien til Norske tog?

Vi må styrke egenkapitalen for å tåle de akselererende investeringene som trengs. Enten må vi ta høyere leie slik at vi kan låne nok penger, eller så må staten bidra, sier Risan.

Hold deg oppdatert om utviklingen innen norsk jernbane

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Togvogner som sprekker
– Hvilke togtyper haster det mest å bytte ut?

– På kort sikt trenger vi å erstatte åtte togstammer som går på Bergensbanen. Vognene, type 7, sprekker veldig mye. Vi har hatt store utbedringer på dem, og det er ingen grunn til å tro at de kan holdes i drift mer enn i fem år. Vognene består av gammel aluminium, og når du har sveiset aluminium mange ganger, blir egenskapene stadig dårligere. Så her har vi det travelt.

– Hva med de godt brukte diesellokomotivene på Nordlandsbanen?

– De er det definitivt nødvendig å erstatte. Vi hadde forespørsel ute i fjor – og fikk ingen tilbud.  Så det vi nå gjør, er å revidere dem og forbereder dem for ERMTS.  Vi må jo holde trafikken i gang.

Nye liggestoler
Også kapasiteten på norske
nattog er sprengt. Det er bakgrunnen for at Norske tog har fått et hasteoppdrag om å skaffe flere soveplasser på nattogene – utenom dagens sovekupeer.

– Vi har bedt om rammeavtale på to forskjellige stoler, en type stoler du kan legge langt tilbake og en type som du kan legge helt ned. I mars vil vi få inn tilbud, og vi vil da gå i dialog med de tre berørte togoperatørene. 

  – Når kan passasjerene dra nytte av det nye tilbudet?

– Det er avhengig av tilbudene og produsentene. Det finnes nemlig ikke standardstoler på lager. Så de må produseres. Vi prøver å få mest mulig nytte av de 50 millionene som er bevilget over statsbudsjettet og vil tilpasse bestillingen etter operatørenes ønsker, slik at de får stoler som de har tro på, forsikrer Risan.

Kapasiteten blir den store utfordringen framover. Ifølge Jernbanedirektoratets prognoser vil vi nå 112 millioner togreiser i 2033. Øystein Risan, administrerende direktør i Norske tog

Starter installering
Ny teknologi står høyt på dagsordenen i Norske tog. Neste år starter installeringen av ombordutstyr i tog slik at de kan trafikkere strekninger med det nye signalsystemet ERTMS.

– Med digitalisering og ny teknologi finner vi stadig smartere løsninger. Hvis vi gjennom automatisering og bruk av ERTMS kan øke fra dagens 24 tog gjennom Oslotunnelen, er det åpenbart lønnsomt. 80 prosent av pengene som brukes på jernbane, går til å bedre infrastrukturen. Så det gjelder å tilpasse togene til infrastrukturen. Ett eksempel er det nye bimodale togene som fases inn neste år. De vil kunne gå både på strøm og andre energikilder. Slik oppnår vi en stadig mer utslippsfri jernbane, mener administrerende direktør Øystein Risan i Norge tog AS.

Fakta

Rapport anbefaler kjøp av nye fjerntog

Deler av dagens fjerntogmateriell bør erstattes i løpet av fem år. Dette er kjernen i en fersk rapport fra Jernbanedirektoratet.

Prosjektet «Fjerntogmateriell» leverte sin rapport i desember 2019. Sammen med rapporten fulgte også en søknad om fullmakt til å bytte ut vogner av type 7 og alle sovevogner.

40 prosent må skiftes ut. Vognene som foreslås erstattet, utgjør omtrent 40 prosent av dagens fjerntogkapasitet. Når det gjelder dagens sovevogner, er de i bruk hver natt. For å dekke forventet etterspørsel etter soveplasser i 2040 er det beregnet et behov for en tilnærmet dobling fra dagens samlede tilbud med 20 vogner til 38 vogner, der fire vogner utgjør reservemateriell.

Søker om statsgaranti
Jernbanedirektoratet vil både kvitte seg med utgående materiell og sikre tilgang til reservemateriell. I den foreslåtte anskaffelsen legges det derfor inn et minimum av opsjoner. For å kunne møte den forventede trafikkutviklingen på fjernstrekningene fram mot 2035, trengs nemlig ytterligere 14 sovevogner og 21 sittevogner.

På denne bakgrunn er det søkt om såkalt restverdisikring for 1865 millioner kroner. Det innebærer at staten garanterer for 75 prosent av en samlet investering på 2485 millioner kroner.      

Den nye rapporten, som er utarbeidet i samråd med Bane NOR og Norske tog, bygger både på Jernbanedirektoratets fjerntogstrategi og vurdering av mulige nattogkonsept.